Helse Fonna skal bli verdensmester på samarbeid

Helse og sosiale forhold: Helse Fonna skal bli bedre på samarbeid på tvers av lokalasjonenene i hele helseforetaket.

– Vi må snakke om Fonna-familien, ikke Stord, Valen, Odda og Haugesund. Alt henger samman med alt, og samman er vi gode. Vi må utnytte totalkapasiteten bedre, og ikke sende pasienter ut av regionen. Det vil bygge lag, og gi oss bedre finansiering. For å få dette til må vi ha med oss alle, skriver styreleder Petter Steen jr i en pressemelding fredag morgen.

Som tidligere varslet, skulle styret diskutere økonomiske tiltak for å få driften til å gå i balanse. Nå er listen endelig klar, og den inneholder alt fra redusert innleie av personell, bedre utnytting av kapasiteten i mellom sykehusene. Helseforetaket kommer også til å spare strøm og reduserer bruken av private biler.

Spesielt reduksjon av innleie av personell, lavere kostnader knyttet til Covic-19 og høyere inntekt som følge av bedre koding, kan føre til at Helse Fonna får redusert utgiftene med over 70 millioner kroner.

Framover blir det stort fokus på å utdanne og beholde egne spesialister. Mindre aktivitet i sommerferien og ti nyansatte sykepleiere i trainee-stillinger vil også redusere bruk av innleie og overtid.

Med smått og stort presenterte administrasjonen en tiltaksplan på 110 millioner kroner inneværende år. Styret gav ikke bare full støtte til planen, men gav også ros for godt og grundig arbeid av administrasjonen.

– Veldig godt arbeid, og styret stiller seg fullt bak tiltaksplanen. Her er det jobba godt og systematisk, og dette har vi tro på, sier Steen jr.

Økonomisk langtidsplan fram til 2033 vart også behandlet og enstemmig vedtatt, uten de store diskusjonene.

For lang ventetid ​

Rapporten for april viser at ventetida fremdeles er for lang på alle behandlingsområda med unntak av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avviket er størst for barn og unge, hvor kravet er 35 dager, mens ventetiden har vært rundt 60 dager så langt i år.

– Sjølv om det blir gjort faglege prioriteringar innanfor ventetida, er det bekymringsfult at pasientane må vente så lenge i gjennomsnitt før dei kjem til. Også talet på fristbrot er høgt frå starten av året, men lågare enn føregåande år for de tre siste månadane. Det er på dei somatiske einingane at talet på fristbrot er klart størst, innanfor psykisk helsevern og TSB er det betydeleg færre, og ingen så langt innanfor psykisk helsevern for born og unge. Det er også eit monaleg tal pasientar som må få behandlinga si på korridor. Dette er ikkje ynskjeleg, og grunnane for dette må kartleggjast nærare. Dette heng dels saman med ei relativt høg del pasientar som er utskrivingsklare og venter på eit tilbod i kommunane, oppsummerer administrerande direktør Anders Hovland i pressemeldingen.

Innen somatikk var det i april 30 pasienter som var meldt utskrivningsklare mens de ventet på helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasientene lå til sammen 96 døgn. Hittil i år er det Stord, Karmøy og Tysvær som har hatt størst utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter.

Flere får faste stillinger ​​​

Men det er også mye positivt å melde. Blant anna at sykefraværet har vært nedgående de første fire månedene av året. Det er også positivt at tallet på faste stillinger øker, sammenlignet med midlertidige stillinger. Det samme mønsteret gjelder også for heiltid og deltid, med økt antall heiltidsstillinger.

Regnskapet for april viser et negativt avvik på 20,9 millioner kroner. Avviket er knyttet til høyere lønnskostnader og høyere utgifter til gjestepasienter enn budsjettert, samtidig som pasientrelatert inntekt er lavere enn budsjettert.

– Det store økonomiske avviket for april syner den store utfordringa som framleis er knytt til drifta i føretaket. Føretaket har sett i verk tiltak som skal redusera kostnadane, og mange av desse er realisert eller i samsvar forventa periodisering så langt. Mellom anna er kostnader for innleige redusert vesentleg, men framlagt resultat syner at kostnadane for overtid og vikarbruk framleis er høg. Det er også lågare inntekter enn budsjettert med for perioden, slår Hovland fast.

Ingen alvorlige IKT-hendelser
En årlig gjennomgang av informasjons-trygghet er en kontroll av status på trygghetsnivået innen IKT i Helse Fonna, og om denne er i samsvar med foretaket sine behov og lovpålagte krav. Informasjons-sikkerhetsleder i foretaket, Ernst Hetland Larsen, står bak rapporten.

I oppsummeringen konkluderer sikkerhetslederen med at det ikke er rapportert om alvorlige hendelser der person- og helseopplysninger har kommet på avveie, men at det er registrert en økning i rapporterte avvik og flere av disse peker på mindre eller større svikt i sentrale og IKT-løsninger for pasientbehandlingen, og dessuten manglende skjerming av pasient- /personopplysninger.

–​ Organisering av informasjonssikkerhet og personvern fungerer godt for Helse Fonna HF og samarbeider mellom informasjons-sikkerhetsansvarlig og personvernombud er god. Den økte aktiviteten utfordrer prioritering og saksbehandlingstid, heter det i rapporten.

Styret fikk også informasjon om den årlige medarbeiderundersøkelsen om arbeidsmiljø. Her er resultatene generelt sett gode, og Helse Fonna har nest høyest svarprosent blant foretakene i Helse Vest, med en svarprosent på rundt 75 prosent.