Harde fronter før USA når gjeldstaket 1. juni – men partene snakker sammen

Politikk: Det ligger an til en av de hardeste konfrontasjonene i president Joe Bidens regjeringstid når gjeldstaket igjen må heves. Denne gangen har han ikke flertall i Kongressen, men må vinne minst fem republikanere over på sin side. Norske USA-eksperter tror partene vil komme fram til enighet.

Det nåværende gjeldstaket er på 31.400 milliarder dollar, omtrent 336.435 milliarder kroner etter dagens kurs. Det tilsvarer nærmere 23 norske oljefond.

– Millioner av familier som er avhengig av føderal støtte, vil sannsynligvis ikke få sine utbetalinger, advarer finansministeren, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Potensielt kan vi oppleve en ny resesjon, høyere arbeidsledighet og kaos i finansmarkedene som forplanter seg internasjonalt. Samtidig er amerikansk og internasjonal økonomi svært stresstestet de siste 15 årene. Dels gjennom de mange selvforskyldte krisene i amerikansk politikk og økonomi, sier Mjelde til NTB.

Civita-rådgiver og USA-kjenner Eirik Løkke påpeker at det er stor usikkerhet rundt virkningene dersom USA slutter å betale sin gjeld, ettersom det har aldri skjedd tidligere.

– Den økonomiske effekten vil i alle tilfeller være svært negativ, både for USA og resten av verden. Det vil kunne ødelegge globale investorers tillit til den amerikanske økonomien og dollaren på en helt grunnleggende måte, sier Løkke til NTB.

En av utfordringene er at grunnlovstillegget aldri har blitt brukt. Derfor er jusseksperter uenige om hva Kongressen og presidenten bør gjøre dersom grunnlovstillegget blir forsøkt brukt.

Tillegget ble skrevet inn i den amerikanske grunnloven etter borgerkrigen fra 1861 til 1865 og slår fast at gyldigheten av den amerikanske offentlige gjelden ikke skal «betviles». Ifølge historikere var meningen å hindre den føderale regjeringen i å gå fra gjeldsforpliktelser slik enkelte sørstater gjorde før krigen.

Tilhengerne av denne framgangsmåten hevder at en stans i gjeldsbetalingen vil være grunnlovsstridig.

Spørsmålet om å heve gjeldstaket ble sist satt på spissen i 2011 og 2013 da Barack Obama var president. Den gangen oppfordret tidligere president Bill Clinton og flere andre framstående demokrater Obama til å benytte seg av det 14. grunnlovstillegget.

– Jeg synes vi hadde en produktiv samtale. Vi har ingen avtale ennå, men jeg har troen på at vi kan komme fram til en, sa McCarthy etter møtet.

Han la til at han og Biden kommer til å snakke sammen hver dag fram til en enighet om gjeldstaket er i havn.

En eventuell avtale om å heve gjeldstaket må godkjennes av begge kamre i Kongressen før Biden kan sette sin signatur på den.

Republikanerne vil ha utgiftene tilbake til 2020-nivå og fryse dem på dette nivået det kommende tiåret. Demokratene er ikke villige til så store kutt i offentlige utgifter. De er spesielt iherdige i å hindre strengere krav til folk som mottar hjelp gjennom matkuponger og medisinsk hjelp. Demokratene vil heller ikke stanse støtteprogrammer for svakere stilte amerikanere.

– USA kommer ikke til å misligholde gjelden sin. Begge parter vil innkassere noen symbolske miniseire, og så nedsetter de en kommisjon for å «studere» problemet eller noe slikt, sier Mjelde til NTB.

Han tror både Biden, den republikanske senatslederen Mitch McConnell og Kevin McCarthy skjønner farene. De har forhandlet i alle de tidligere rundene siden 2010, påpeker han.

– Usikkerheten knyttet seg til Representanthuset, som er mer populistisk. Men Kevin McCarthy har faktisk opparbeidet seg mer lederkapital enn sine republikanske forgjengere. Derfor tror jeg han får partifellene med seg, sier Hilmar Mjelde til NTB.

Problemet for begge parter er ifølge Løkke at store deler av budsjettet finansierer helsevesen, militæret og pensjoner som verken demokratene eller republikanerne vil røre.

– Forhandlingene vil i så måte mer dreie seg om å øke kravene til arbeid for dem som mottar velferdsytelser, samt diskusjoner rundt ubrukte pandemimidler. Konsekvensene av å misligholde gjelden er så store at jeg tror de kommer fram til en løsning. Et kompromiss hvor begge parter må gi og ta, sier Eirik Løkke til NTB.

Finansminister Janet Yellen har advart mot følgene av å ikke heve gjeldstaket og sier at mislighold av statsgjelden kan true verdensøkonomien. Hun får støtte av IMF og en rekke tunge økonomer. Hun sier en stans i gjeldsopptaket vil ødelegge for jobber og bedrifter i stor skala. Mer enn 8 millioner amerikanere kan miste jobben, og USA kan dykke ned i en resesjon.

Førsteamanuensis i statsvitenskap og USA-ekspert Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet sier virkningene av nervekrigen avhenger av hvor lenge striden rundt gjeldstaket får lov til å pågå.

Demokrater på venstresiden forsøker å overbevise presidenten om at han kan benytte det 14. grunnlovstillegget til å tvinge gjennom økt låneopptak uten republikansk hjelp. Biden uttalte søndag at han mener å ha rett til å benytte seg av tillegget, men ikke har tid.

– Det minst grunnlovsstridige president Biden kan gjøre, er å sikre integriteten til den nasjonale gjelden. Det innebærer å låne mer penger, sier Michael Dorf til Reuters. Han er jussprofessor ved Cornell University.

Republikanerne insisterer på å kutte offentlige utgifter istedenfor å øke gjelden. Lederen i Representantenes hus, Kevin McCarthy, snakket i helgen med presidenten. Natt til tirsdag norsk tid møttes de i Det hvite hus.

USA-ekspert Hilmar Mjelde tror de kommer fram til en løsning.

Eirik Løkke ser det som en fordel at partene nå snakker med hverandre, og at Biden-administrasjonen har innsett at de må inn i reelle forhandlinger med Republikanerne også om budsjettet.

(©NTB)