Eksperter kaller droneangrep i Moskva oppsiktsvekkende: – Kan være et takk for sist

Politikk: Russland hevder det er Ukraina som har angrepet Kreml – der den russiske presidenten har sitt kontor. Det var et forsøk på å drepe Putin, mener Russland. Ukraina avviser imidlertid at de sto bak. De mener Russland kan ha iscenesatt angrepet for å rettferdiggjøre et større angrep i Ukraina.

– Av alle angrep på mål inne i Russland må dette være det med størst symbolverdi, sier luftkrigsekspert Lars Peder Haga til NTB. Han er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.

Professor Tormod Heier ved Stabsskolen påpeker at røyk som stiger opp fra Kreml, ikke er noe man har sett siden 1941, da Nazi-Tyskland gjennomførte luftangrep mot Moskva.

– Dagens røyk fra ødelagte bygninger, forårsaket av angrep fra luften, bringer dermed tilbake assosiasjoner til den store eksistensielle overlevelseskrigen mellom 1941 og 1945, da nazistene forsøkte å underlegge seg den russiske hovedstaden, sier Heier til NTB.

– Det er ikke umulig. Men jeg synes dette angrepet – som får Putin til å se sårbar ut, ikke helt passer til en slik provokasjon, sier Haga.

Heiers vurdering er annerledes.

– Min vurdering er at Russland har mer å vinne på dette angrepet enn Ukraina, sier Heier.

Heier viser til at Ukraina er i ferd med å starte en offensiv i Donbas.

– Og da vil det være veldig uklokt å legge seg ut med landets viktigste allierte, USA – det eneste landet som kan sikre ukrainsk overlevelse i krigen. Ukrainerne vet veldig godt at det ikke er i amerikansk interesse å eskalere krigen utover ukrainsk territorium, sier Heier.

– Putin-regimet forsøkte å gjennomføre et regimeskifte i Kyiv da krigen begynte i februar i fjor. Å forsøke å ta ut Putin kan være et logisk «takk for sist» for Ukraina, som er eksistensielt truet av Russlands massive voldsbruk mot landet, sier Nupi-forskeren til NTB.

– Samtidig er en slik handling sannsynligvis ikke noe vestlige stater, som forsyner Ukraina med våpen, ønsker, påpeker hun.

– Og dette vil igjen føre til at USA ender opp med et kjempeproblem i Europa: faren for en atomkrig. Derfor har USA, slik jeg forstår det, vært tydelige overfor Ukraina: Mål som ligger inne i Russland skal helst ikke angripes, med mindre de ikke forbedrer den militære situasjonen til de ukrainske styrkene vesentlig, sier Heier.

– Men dersom dronene som ble skutt ned over Kreml, er laget av ukrainerne selv, og ikke kommer fra Vesten, stiller det seg selvfølgelig annerledes, understreker han.

Ekspertene er enige om at Ukraina trolig har kapasitet og ekspertise til å gjennomføre et slikt angrep. Men det er det andre grupper som også har.

– Det kan ha vært ukrainske «frilansere» som jobber på eget initiativ, eller en eller annen russisk motstandsgruppe. Helt siden starten av krigen har det vært forskjellige russiske grupper som har bedrevet sabotasje og angrep på mål med både praktisk og symbolsk verdi, sier Haga.

Han begrunner det med at Kreml da får bevist at det russiske moderlandet er et mål for Ukraina og Vesten. Samtidig kan Moskva da vise handlekraft ved å uskadeliggjøre «angrepene», mens de også kan samle folket mot en ytre fiende.

– Dette er svært viktig for å legitimere en strengere praktisering av det juridiske lovverket slik at sivil ulydighet eller krigsmotstand i russiske sivilsamfunn knebles. Samlet sett øker dette Putins politiske handlingsrom, sier Heier.

– Det kan muligens være grupper på ukrainsk side som har en mer radikal agenda enn Zelenskyj som står bak og som handler mer på egen hånd. Det kan også være russiske grupper i og utenfor Russland som ønsker å ramme Putin-ledelsen, sier hun.

Hun sier at det ikke er utenkelig at Kreml kan ha gjennomført angrepet selv.

– Vi skal likevel være varsomme med å peke på Putin med en gang. Også hos oss er fiendebildene nå blitt så sterke, at vi ser Putin bak enhver voldshandling, sier Wilhelmsen.

Heier og Haga er mer uenige om hvem som kan ha stått bak.

Russland-ekspert Julie Wilhelmsen sier det er viktig å ikke trekke konklusjoner for raskt.

Heier advarer mot at en eskalering kan bære galt av sted. Det vil medføre fare for at Nato-land trekkes inn i krigen, sier han.

– De aktørene som har størst interesse av å gjennomføre denne operasjonen, er Kreml selv, mener Heier.

Wilhelmsen trekker fram at partene i krigen heller ikke alltid opererer som en enhetlig aktør.