Finlands nye regjeringsparti vil ha ny base i Nato-Norden – og lære mer om atomvåpen

Krig og konflikter: Finland gikk på kort tid inn i Nato og gjennomførte et valg som fører til regjeringsbytte. Den nye regjeringen er ikke på plass ennå, men nestleder Elina Valtonen i borgerlige Samlingspartiet – valgets vinner – er trygg på at de får på plass en flertallsregjering.

En av de viktigste oppgavene den nye regjeringen får, er å forme Finlands rolle i Nato. Der blir finnene en tungvekter i det nye Nato-Norden, som snart kan bli utvidet med Sverige også.

– For Samlingspartiet har Nato-medlemskap vært et offisielt mål i nesten to tiår, sier Valtonen til NTB.

Hun er nestleder i partiet og har ledet Finlands delegasjon til Natos parlamentarikerforsamling.

– Den neste perioden blir sentral i å definere hva slags Nato-alliert Finland skal være. Det krever arbeid og aktiv deltakelse i alle Nato-aktiviteter. Et av de viktigste og mest umiddelbare målene, er å sørge for at Sverige får bli medlem, sier hun.

– Samlingspartiet understreker viktigheten av Finlands forhold til USA … Samlingspartiet er ikke i posisjon til å etablere baser i andre nordiske land, og vi er ikke i posisjon til å ha en mening om det. Det er opp til hver enkelt alliert, sier Valtonen.

– Finland har ikke stilt noen restriksjoner til vårt medlemskap. Men vår nåværende lovgivning mot atomavfall forbyr transport av atomvåpen til Finland. Det er også usannsynlig at atomvåpen blir plassert i Finland. Det er en avgjørelse hele alliansen må ta, og de siste årene er det ikke plasser ut atomvåpen hos nye allierte, sier Valtonen.

Hun viser til at Polen fikk nei da de ønsket atomvåpen utplassert.

– På den andre siden bør Finland slutte seg til og bli et aktivt medlem av Natos atomplanleggingsgruppe for å få mer innsikt i og lære mer om atomvåpen slik at Finland kan forme sin egen politikk i saken, sier Valtonen.

– Finland bør også aktivt delta i Natos øvelser og trening knyttet til atomvåpen, sier hun.

– Nordisk samarbeid om sikkerhet og forsvar er allerede tett og veletablert i form av Nordefco. Når alle de nordiske medlemmene er Nato-medlemmer, åpner det for enda mer samarbeid, sier hun.

Valtonen sier at den viktigste dimensjonen i samarbeidet blir felles forsvarsplanlegging.

– Dette er en sentral del av Natos aktiviteter, og de nordiske landene kan jobbe sammen om å gjøre Norden enda tryggere, sier hun.

Valtonen sier at Finland vil jobbe for at Sverige kan bli Nato-medlem helst før Nato-toppmøtet i Vilnius i juli.

– Både Finland og Norge er sterkt engasjert i de felles nordiske verdiene som demokrati, rettsregler og likestilling. Vi har en felles oppgave i å styrke den regelbaserte verdensordenen, sier hun.

Et annet fellestrekk mellom Norge og Finland, er at vi begge er naboer av Russland. Finnenes grense til russerne er imidlertid langt, langt større enn vår.

– Finland har kuttet alle bånd til Russland. Vårt forhold til Russland blir først og fremst definert i vårt medlemskap i EU og Nato. Finland er sterkt forpliktet til EUs sanksjoner og jobber for å sikre at de er effektive. Forholdet til Russland kan ikke normaliseres før Russland avslutter sin krig i Ukraina, sier Valtonen.

I likhet med Norge har Finland imidlertid en kontakt på minimalt nivå med Russland om spørsmål som grensekontroll og lignende.

– Vi kan ikke ignorere at vi har en 1.300 kilometer lang grense til Russland, sier Valtonen.

– Finsk Nato-medlemskap styrker alliansens avskrekking og forsvar vis-à-vis Russland på en rekke områder. Finland bruker allerede 2 prosent av sitt BNP for militære formål, noe alle Nato-land har forpliktet seg til å gjøre, men mange ikke har klart å levere i praksis, sier Zysk til NTB.

Hun påpeker at Finland har en stor hær som med vernepliktsbaserte reserver teller nesten 1 million soldater.

– I tillegg regnes Finland som et av de fremste land på totalforsvaret som er helt essensielt i møte med russisk tilnærming til maktprojisering som omfatter også et fullt spektrum ikke-militære virkemidler som retter seg mot sivile mål og kritiske funksjoner, sier hun.

Finsk medlemskap kan også endre Norges posisjon og rolle i Nato.

– Prosessen kan blant annet lede til at mer fokus i Nato rettes mot Baltikum og det kan skape konkurranse om oppmerksomhet i Nato og USA. Forsvarsplanlegging vil måtte justeres, sier hun.

– Relevansen av det norsk-finske samarbeidet vil øke, noe som åpner for nye muligheter for samarbeid, utveksling av kompetanse og læring, ikke minst innenfor totalforsvaret.

På spørsmål om partiet ønsker økt amerikansk tilstedeværelse i Nato-Norden, sier Valtonen at partiet hennes har foreslått at det kan bli opprettet en ny Nato-base i Finland.

Valtonen ønsker også et svært tett samarbeid med de andre nordiske Nato-landene. Flere i forsvarsmiljøet snakker åpent om at det på sikt nærmest kan bli et fellesforsvar – iallfall i alle praktiske formål.

Nestlederen trekker fram Norge som en av Finlands nærmeste partnere og sier det er bygget på gjensidig tillit og interesser.

Den norske forsvarsprofessoren Katarzyna Zysk kaller det en historisk viktig begivenhet at Finland trer inn i Nato.

Zysk sier at russiske reaksjoner vil avhenge av for eksempel om Nato etablerer seg i Finland med infrastruktur og hvilke våpen som eventuelt plasseres der.

(©NTB)