FN gjør nytt forsøk på å sluttføre ny traktat om vern av verdenshavene

Vær: Etter mer enn 15 år med formelle og uformelle samtaler er det nå tredje gang på under et år at forhandlere setter seg ned i et forsøk på å komme fram til enighet. Det er satt av to uker til forhandlingsrunden, som man håper blir den siste.

– Jeg håper at vi har nå har vilje til å nå målstreken, sa lederen for forhandlingene, Rena Lee, da samtalene i New York ble innledet mandag.

– En avtale som er universell, som er effektiv, som lar seg implementere og som er framtidsrettet, er nå innen rekkevidde, la hun til.

I desember ble det inngått en ny og historisk avtale om vern av natur og biologisk mangfold under FNs naturkonferanse i Canada, der land forpliktet seg til å beskytte 30 prosent av verdens land og hav innen 2030.

Denne avtaler håper man skal bane vei også for enighet om en ny traktat som gjelder verdenshavene, der bare rundt 1 prosent i dag er vernet.

– Ettersom det ikke er grenser til havs, har vi bare ett hav, og et sunt hav er en sunn planet, sier Nathalie Rey i High Seas Alliance, en sammenslutning av rundt 40 organisasjoner.

Økosystemene til havs, som i dag trues av klimaendringer, forurensning og overfiske, sørger for halvparten av oksygenet vi puster og bidrar til å redusere den globale oppvarmingen ved å absorbere mye av menneskehetens CO2-utslipp.

– Dersom de mislykkes på nytt, må man stille spørsmål ved hele prosessen, mener Liz Karan fra Pew Charitable Trusts.

Laura Meller i Greenpeace Nordic advarer også og sier at forhandlingene alt skjer på overtid.

– Disse forhandlingene er siste mulighet. Regjeringene kan ikke mislykkes, sier hun.

Utkastet til traktat som nå ligger på bordet, er fullt av parenteser og forbehold, noe som viser at det fortsatt gjenstår å oppnå enighet om mange spørsmål.

Det er også uenighet i synet på de miljømessige konsekvensene av å hente opp mineraler fra havbunnen, og hvordan inntektene fra slike forekomster skal fordeles.

Utviklingsland, som selv ikke har råd til å drive kostbar utforskning av havbunnen, frykter å bli akterutseilt, og EU har fått kritikk for å vise manglende forståelse for dette.

Traktaten det forhandles om skal gjelde havområder som begynner der kystnasjonenes økonomiske sone slutter, det vil si 370 kilometer fra kysten. Dette utgjør over 60 prosent av verdenshavene og nesten halve jordas overflate, og ingen land har i dag jurisdiksjon i disse områdene.

Selv om det råder optimisme foran forhandlingsrunden som nå pågår, advarer enkelte om å ta seieren på forhånd.

Selv om de fleste er enige om behovet for å opprette vernesoner til havs for å beskytte det biologiske mangfoldet, råder det uenighet om hvor store disse bør være og hvor de skal etableres.

(©NTB)