Norge fordømmer Netanyahu-regjeringens beslutning om å etablere nye bosetninger

Krig og konflikter: – Jeg tar også sterk avstand fra planene om å bygge tusenvis av nye boliger i allerede etablerte bosetninger. Den israelske bosetningspolitikken på okkupert land er i strid med folkeretten og må stanses, heter det i en uttalelse fra Huitfeldt tirsdag.

Statsminister Benjamin Netanyahus ytterliggående høyreregjering vedtok søndag å legalisere ni såkalte utposter på Vestbredden. Utpostene har til nå vært ulovlige, men likevel beskyttet av israelske soldater.

Legaliseringen innebærer at de ni utpostene vil bli gjort om til bosetninger, konstaterer Huitfeldt.

Dette kommer samtidig som flere palestinske samfunn og landsbyer på Vestbredden allerede står i fare for tvangsfordrivelse, legger hun til.

Israel har siden 1967 etablert rundt 270 bosetninger og såkalte utposter på Vestbredden og drøyt 30 bosetninger på de syriske Golanhøydene. Bosetningene huser i dag rundt 700.000 israelere.

Tirsdag kom utenriksministrene i Frankrike, Italia, Storbritannia, Tyskland og USA med en felles uttalelse der de uttrykker «dyp bekymring» for israelske planer om å bygge tusenvis av boliger i bosetningene.

– Vi er sterkt imot slike ensidige handlinger som kun vil forverre spenningen mellom israelere og palestinere og undergrave innsatsen for å oppnå en fremforhandlet tostatsløsning, skriver ministrene.

Også flere av Israels arabiske naboland – Egypt, Jordan og Saudi-Arabia – har kritisert bosetningsplanene.

– Vi er sterkt imot slike ensidige tiltak, som forverrer spenningene og undergraver utsiktene for en forhandlet tostatsløsning, sier han ifølge nyhetsbyrået AP.

Israels finansminister Bezalel Smotrich avfeier den amerikanske kritikken. Smotrich – som selv er en religiøs, ultranasjonalistisk bosetter – vil gjøre titalls bosetninger i det okkuperte området lovlige. Han og hans allierte vil jobbe for å «fjerne alle begrensninger på bygging i Judea og Samaria helt», sier Smotrich og bruker de bibelske navnene på området.

– Regjeringen har gjort vårt syn klart overfor amerikanerne, og selv blant venner er det lov å være uenige, sier ministeren.

I regjeringsavtalen er han lovet kontroll over militæretaten som har ansvar for byggearbeidene i bosetningene. Han har tidligere sagt at han vil overføre kontrollen over Vestbredden til sivile myndigheter. Det vil i praksis innebære en annektering av området, noe som etter alt å dømme vil føre til omfattende internasjonale reaksjoner.

Siden årsskiftet er ytterligere 46 palestinere drept av israelske soldater og bosettere på Vestbredden. Elleve israelere er drept i palestinske angrep, sju av dem ved en synagoge i en bosetning i Øst-Jerusalem.

Den israelske regjeringens beslutning om å etablere nye bosetninger vil trolig føre til ytterligere oppblussing av vold, frykter hun.

– For å unngå ytterligere opptrapping av konflikten er det viktig at israelske myndigheter opphever disse beslutningene, som også undergraver tostatsløsningen og uunngåelig vil bidra til mer konflikt, sier Huitfeldt.

– Det er viktig at den israelske regjeringen tar reelle grep for dempe konfliktnivået før situasjonen kommer ut av kontroll. Ledere på palestinsk side må også bidra til å roe ned situasjonen, sier utenriksministeren.

Den israelske regjeringen planlegger også å godkjenne rundt 10.000 nye boliger i de eksisterende bosetningene, som ifølge FNs sikkerhetsråd er ulovlige og i strid med folkeretten. Den fjerde Genèvekonvensjonen slår fast at okkupantmakter ikke kan forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes.

USAs utenriksminister Antony Blinken hadde også kommet med et tilsvarende utsagn før fellesuttalelsen.

Konflikten mellom Israel og palestinerne har blusset kraftig opp den siste tiden. I fjor ble 178 palestinere drept av israelske styrker i de okkuperte områdene, blant dem 42 mindreårige. Åtte palestinere ble drept av bosettere.

– Jeg er dypt urolig over befolkningens lidelser. De lever i frykt som følge av hyppige angrep, drap og dødsfall, sier Huitfeldt.