Menu
Foto: Ola Matsson / Skistar Trysil / NTB

Avholder skredøvelse

Mandag 6. februar klokken 17.00 blir det gjennomført en snøskredøvelse på Gullingen i Suldal.

Av Egil M Solberg | 01.02.2023 12:26:47

Beredskap: Snøskredberedskapen i Sør-Vest politidistrikt blir ivaretatt gjennom et godt samvirke mellom profesjonelle og frivillige aktører. Hvert år gjennomfører de profesjonelle og frivillige flere øvelser for å vedlikeholde og forbedre kompetanse, samt å minimalisere utrykningstid.

Det skal gjennomføres øvelser i området ved Gullingen mandag 6. februar klokken 17.00, og på Ådneram søndag 19. februar klokken 10.00.

– De frivillige organisasjonene er selve bærebjelken i beredskapen. Politiet leder og koordinerer innsatsen på skadestedet, og politiets innsatsleder disponerer alle tilgjengelige ressurser fra frivillige og profesjonelle aktører, sier innsatsleder Runar Heggen.

Snøskredberedskap

Snøskredberedskapen i Sør-Vest politidistrikt øves hvert år.

– I denne sammenheng er det viktig å framheve de frivilliges enorme engasjement og gode kompetanse. Den Norske redningstjenesten er i en særstilling med tanke på at det finnes så mange frivillige som stiller fritiden sin til rådighet for denne viktige tjenesten.

– Medlemmer i de frivillige organisasjonene (FORF – Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum) bor hvert år mange døgn på hytter i de største pressområdene for skiturister. Disse ressurspersonene er ofte helt avgjørende når de profesjonelle aktørene iverksetter ulike redningsoperasjoner, sier Heggen.

I vinterhalvåret er det i Sør-Vest politidistrikt i tillegg opprettet en spesiell snøskredberedskap som er knyttet til Hovedredningssentralen for Sør-Norge.

Beredskapsgruppen opprettholder høy beredskap med kort responstid. Mannskaper møter ved NLA-helikopter (sykehuset i Stavanger) og ved 330 SQ (Sar Queen) på Sola, og blir derifra flydd til innsatsområdet. Alternativ transport blir benyttet dersom det ikke er flyvær.

Beredskapsgruppen består av ressurspersoner fra de profesjonelle aktørene og
Skredgruppen til Røde Kors. Hovedredningssentralen kan ved behov sende denne
beredskapsgruppen til andre politidistrikt i Sør Norge.

Tidsfaktoren er i stor grad avgjørende for utfallet av redningsaksjoner i vinterfjellet. Beredskapsplanene er lagt opp til å minimalisere utrykningstiden. Tidlig varsling til nødetatene er også avgjørende for responstiden.

– De profesjonelle og frivillige aktørene i redningstjenesten har allikevel med bakgrunn i tidsfaktoren, begrensede muligheter når mennesker blir tatt i snøskred. Det er derfor en viktig oppgave å drive forebyggende virksomhet opp mot dem som ferdes i fjellet vinterstid.

Trygge veivalg

Den enkelte som ferdes i fjellet må være bevisst sitt ansvar for både seg selv, sine barn og andre som er med på tur. Ved å ha et bevist forhold til trygge veivalg kan man unngå at en fin tur ender med et tragisk utfall. Fjellvettreglene kan ikke gjentas for ofte, sier innsatsleder Heggen.

– Trygge veivalg og fjellvettreglene gjelder også for frikjørere som ofte kjører utenfor regulert område. Det er viktig at snøskredfaren har et høyt fokus ved denne type aktiviteter.

– Disse aktivitetene henter ofte inspirasjon fra film på nettet. Forsøk på frikjøring utenfor regulert område, uten tilstrekkelig kompetanse innen snøskred, kan fort ende med tragiske utfall, legger Heggen til.

Lagdeling i snø/skredfare er vanskelig å vurdere for personer som ikke er spesielt trente i dette fagfeltet. Det kan derfor være lurt å ha noen tommelfingerregler som;

* Følg rygg vær trygg.
* Snøskred utløses som regel i helninger på mellom 30 til 60 grader.
* Turistforeningens kvistede løyper er i utgangspunktet fornuftige veivalg.
* Mye nedbør på kort tid, gjerne i kombinasjon med vind og temperatursvingninger = øket snøskredfare.
* Det finnes mye god informasjon på varsom.no – «snøskredskolen».

Minimalt med tid

Av dem som blir tatt av snøskred omkommer mange momentant på grunn av de store kreftene som er i et snøskred. Dersom man ikke omkommer momentant har man som regel svært få minutter før det er for seint.

– Den beste muligheten en skredtatt som er levende begravd har til å bli funnet i live, er dersom vedkommende blir funnet i løpet av noen få minutter av turkamerater eller andre som har sett hendelsen.

– Det vil imidlertid være en risiko for andre personer å bevege seg inn i et skredfarlig område for å drive kameratredning. Selv om tidsfaktoren er dramatisk for skredtatte øver de profesjonelle og frivillige for å kunne redde dem som ikke utgjør hovedtyngden i statistikken. Øvelsene på Gullingen og i Sirdalen har et slikt fokus, sier Heggen.

Flere nyheter: