Økt EU-støtte til domstol som skal rettsforfølge Russland

Kriminalitet og rettsvesen: Muligheten for å opprette en overordnet, internasjonal domstol var tema da EUs justisministre møttes på Arlanda ved Stockholm fredag.

– Ingen som utøver denne typen kriminalitet, bør komme seg unna, sier Sveriges justisminister Gunnar Strömmer.

– Vi vet at man må ha en form for internasjonal domstol for å håndtere de groveste krigsbruddene, men mye kommer til å måtte håndteres av nasjonale domstoler, legger han til.

Blant de kinkigste spørsmålene er hvorvidt det er mulig å stille Russlands øverste militære ledere til ansvar, og på sikt kanskje også president Vladimir Putin.

Samtidig planlegger EU-kommisjonen å opprette en særskilt påtalemyndighet som skal samle inn og lagre bevis.

– Snakker man om aggresjonsforbrytelsen, så er det en forbrytelse som normalt begås av ledere høyere opp. Det har vel egentlig bare blitt prøvd i Nürnbergprosessen, sier aktor Reena Devgun ved den svenske riksenheten for internasjonal og organisert kriminalitet.

Nürnbergprosessen ble ført mot en rekke nazistiske tyske ledere etter at Tyskland tapte annen verdenskrig.

Tyskland har argumentert for at en slik domstol må ligge utenfor Ukraina for at den ikke skal oppfattes som partisk, samtidig som den tar utgangspunkt i ukrainsk strafferett.

Et alternativ er å gå via FNs hovedforsamling, men det kan ta tid, og spørsmålet er hvordan en domstol skal sikres legitimitet hvis den opprettes utenom FN.

På spørsmål om det er mulig å stille Russlands president Vladimir Putin for retten, sier den svenske justisministeren at det byr på store praktiske utfordringer.

– Men utgangspunktet må være at de som er ansvarlige for en urettferdig krig og for alle de krigsforbrytelser som begås på bakken, bør stilles til ansvar, sier Strömmer.

Også Luxembourg er blant landene som gir klar støtte til opprettelsen av en spesialdomstol. Det gjør også Lativia, Litauen og Estland.

Tyskland er blant dem som støtter en slik hybrid løsning. Fredag fikk forslaget også støtte av Frankrike, men ikke av noen andre land.

Belgias justisminister Vincent Van Quickenborne er blant dem som uttalte at det er for mange problemer knyttet til en hybrid domstol.

Han mener det beste vil være å gå via FN selv om han vet at Russland kommer til å legge ned veto.

Da utenriksminister Annalena Baerbock besøkte ICC tidligere i januar, foreslo hun å bruke ukrainsk lov i domstolen. Hun erkjente imidlertid at det vil være svært vanskelig å stille Putin og hans nærmeste ministre for retten, ettersom de nyter immunitet så lenge de sitter ved makten.

Siden Russland invaderte Ukraina 24. februar i fjor, er det dokumentert over 70.000 antatte krigsforbrytelser i Ukraina, ifølge menneskerettsorganisasjoner og ukrainske myndigheter. Tortur, drap på sivile og seksuelle overgrep samt angrep på sivil infrastruktur er blant lovbruddene som etterforskes.

Flere EU-land jobber for at det skal opprettes en domstol der Russlands ledelse skal tiltales for selve angrepet på Ukraina – for det som i folkeretten omtales som en aggresjonskrig eller angrepskrig.

Grunnen til at man diskuterer en egen domstol, er at Russland ikke har anerkjent Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC). Dermed kan den ikke reise sak mot russiske ledere. Det er heller ikke sannsynlig at FNs sikkerhetsråd kommer til å henvise saker til domstolen ettersom Russland har vetorett.

EU la allerede i november fram to ulike alternativer som kan bidra til at Russland blir stilt til ansvar. Det første alternativet er å etablere en internasjonal spesialdomstol. Det andre er å etablere en spesialdomstol basert på nasjonal lovgiving, men med internasjonale dommere.