Ingen Nato-enighet om å sende stridsvogner til Ukraina

Politikk: Nato-landenes militære ledere var torsdag samlet i Brussel, dagen før rundt 50 forsvarstopper i den såkalte Kontaktgruppen for Ukraina møtes på den amerikanske Ramstein-basen i Tyskland.

Tyskland har gjort det klart at Ukraina bare vil få tyskproduserte Leopard-stridsvogner dersom USA sender amerikanskproduserte Abrams-stridsvogner til landet.

En høytstående tjenestemann i Pentagon, Colin Kahl, opplyste onsdag at USA inntil videre ikke er villig til å etterkomme dette.

– Vi er nok ikke der ennå. Abrams-stridsvognene er svært kompliserte. De er kostbare. Det er vanskelige å trenes opp til å bruke dem. De har jetmotor, sa Kahl til Reuters.

Polen har imidlertid truet med å sende tyskproduserte stridsvogner til Ukraina uten velsignelse, noe som ikke vil bli godt mottatt i Berlin.

Selv om statsminister Olaf Scholz får kritikk fra opposisjonen, har han opinionen på sin side, viser en fersk meningsmåling.

43 prosent av de spurte sier at de er imot å sende Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, mens 39 prosent sier at de er for, viser YouGov-målingen utført for nyhetsbyrået DPA.

EU-president Charles Michel, som besøkte Kyiv torsdag, mener også at Ukraina bør få stridsvogner.

– Jeg mener bestemt at det må sendes stridsvogner, tvitret Michel etter et møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Challenger 2 er tredje generasjon av denne modellen, men er over 20 år gammel.

Den ukrainske generalstaben har på sin side anslått at det trengs minst 300 stridsvogner for å kunne gjennomføre en vellykket motoffensiv mot de russiske styrkene, som kontrollerer 18 prosent av landet.

Frankrike har lovet å bidra med stormpanservogner av typen AMX-10 RC, en modell som så dagens lys alt på 1970-tallet.

Tyskland har sendt 40 stormpanservogner av typen Marder, og USA har bidratt med lett pansrede Bradley-stormpanservogner som første gang ble tatt i bruk for drøyt 40 år siden.

Estland, Latvia og Litauen var også blant landene som torsdag lovet å bidra med mer våpen, blant annet Stinger-raketter, luftvernkanoner av typen S-60 og maskingevær.

Andre Nato-land deler Tysklands og USAs bekymring både når det gjelder å bidra med moderne stridsvogner og andre høyteknologiske våpensystemer og frykter at krigen kan eskalere og at Nato til slutt vil bli trukket direkte inn i kamphandlinger.

Presset på Tyskland øker imidlertid innad i Nato, der flere land, blant dem Danmark, Polen og Litauen, har sagt seg villig til å forsyne Ukraina med Leopard-stridsvogner. Men det krever den tyske regjeringens godkjennelse.

– Russland bruker stridsvogner, og derfor har også Ukraina bruk for stridsvogner, sa lederen for Natos militærkomité, admiral Rob Bauer, på en pressekonferanse etter torsdagens møte i Brussel.

Bare Storbritannia har til nå lovet å sende stridsvogner til Ukraina, men ifølge britiske medier er det foreløpig bare snakk om fire stridsvogner av typen Challenger 2. Deretter er planen å sende åtte til, men det er uklart når.

Flere land har alt sendt stormpanservogner til Ukraina, men disse er lettere pansret og mer egnet for personelltransport enn angrep.

Flere land har de siste dagene varslet forsendelser av nye våpensystemer til Ukraina, blant dem Sverige som vil bidra med artillerisystemet Archer, Danmark som vil sende Caesar-haubitser og britene som vil sende ytterligere 600 Brimstone-raketter.