Justisdepartementet ble ikke varslet om trusler før angrepet 25. juni i fjor

Kriminalitet og rettsvesen: – Som PST selv viser til, håndterer de en rekke varsler om mulige trusler. Det er PST som må vurdere hvilke saker som skal orienteres til Justisdepartementet. Jeg er som mange andre opptatt av at vi får flere svar i denne saken, slik at vi kan vurdere om noe burde vært gjort annerledes og ta lærdom, skriver Mehl i en epost til NTB.Politiet og PSTs håndtering skal evalueres

Det pågår en evaluering av politiet og PSTs håndtering av angrepet 25. juni, der to mennesker ble drept. Mehl forteller at evalueringen skal munne ut i en rapport som etter planen skal leveres 24. april i år.

– Det ligger i mandatet at hendelsesforløpet fram til hendelsen skal evalueres, inkludert det forebyggende arbeidet med bakgrunn i informasjon politiet eller PST hadde forut for hendelsen, samt informasjonsdeling og samhandling.

PST mottok varsel før skytingen

Torsdag avslørte VG at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mottok et varsel om et terrorangrep i dagene før skytingen 25. juni. Varselet kom fra Etterretningstjenesten, og PST vurderte det til at det var såpass vagt at de ikke varslet Oslo politidistrikt.

Et utvalg har fått i jobb å evaluere PSTs og politiets håndtering av masseskytingen.

– PST mottar daglig meldinger om personer som kan utgjøre en trussel mot samfunnet. All informasjonen vi mottar, blir vurdert fortløpende, og de fleste opplysningene blir sjekket ut. Men i en del tilfeller kan det føre til videre oppfølging, sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe til NTB.

– Det er ikke noe automatikk i at disse meldingene videreformidles til politiet. Det er ikke uvanlig at meldinger mangler opplysninger om tid og sted, noe som ofte gjør det umulig for politiet å forholde seg til, fortsetter hun.

Amundsen mener PST har et forklaringsproblem

Lederen for justiskomiteen på Stortinget, Frps Per-Willy Amundsen, mener PST har et forklaringsproblem når det gjelder deres håndtering av terrorvarselet fra E-tjenesten.

– Selv om det ikke kan konkluderes om PSTs håndtering før ekspertutvalgets vurderinger foreligger, fremstår det uforståelig at PST ikke benyttet alle virkemidler i sitt arsenal da de mottok et så alvorlig varsel fra det som er en svært troverdig kilde, skriver Amundsen i en epost til NTB.

Amundsen stiller også spørsmål ved hvorfor PST ikke gjorde mer for å overvåke miljøet rundt Arfan Bhatti, ettersom PST hadde rettet blikket mot dette nettverket i dagene forut for angrepet. Han sier også at det er «vanskelig å forstå» hvorfor ikke Oslo politidistrikt ble varslet, og hvorfor PST ikke oppjusterte trusselvurderingen for radikal islam etter å ha mottatt varselet.

Forsvarer mener E-tjenestens lokaler bør ransakes

Advokat Marius Dietrichson, som er forsvareren til terrorsiktede Zaniar Matapour, sa fredag ettermiddag til VG at han mener E-tjenestens lokaler bør ransakes. Dietrichson sier E-tjenesten ikke har levert ut all dialog de hadde med en islamist i dagene før terrorangrepet i Oslo.

En agent fra Etteretningstjenesten utga seg for å være leder i terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) og snakket med en islamist i dagene før terrorangrepet 25. juni i fjor. Islamisten fortalte om planer om et angrep i Skandinavia.

PST jobbet med å vurdere informasjonen fra E-tjenesten da Matapour gikk til angrep på utestedene London pub og Per på hjørnet. Dietrichson har fått tilgang på meldingene mellom islamisten og agenten ettersom han er Matapours forsvarer. Han sier at dialogen han kan se, er nok til å stille spørsmål om hendelsen ble provosert fram, og derfor mener han at all dialogen må fram.

– Hvis ikke de utleverer meldingene frivillig, så bør politiet utøve tvangsmidler overfor E-tjenesten.

– Deler relevant informasjon

E-tjenesten sier at de ikke ønsker å kommentere operative forhold i saken, men har gitt følgende kommentar til VG:

– Det må ikke herske noen tvil om at E-tjenesten deler all relevant informasjon som kan bidra til å redde norske liv. Det har vi også gjort fortløpende og uten forsinkelse med PST i denne saken, sier kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i E-tjenesten.

Det pågår en evaluering av politiet og PSTs håndtering av angrepet 25. juni, der to mennesker ble drept. Mehl forteller at evalueringen skal munne ut i en rapport som etter planen skal leveres 24. april i år.

– Det ligger i mandatet at hendelsesforløpet fram til hendelsen skal evalueres, inkludert det forebyggende arbeidet med bakgrunn i informasjon politiet eller PST hadde forut for hendelsen, samt informasjonsdeling og samhandling.

PST mottok varsel før skytingen

Torsdag avslørte VG at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mottok et varsel om et terrorangrep i dagene før skytingen 25. juni. Varselet kom fra Etterretningstjenesten, og PST vurderte det til at det var såpass vagt at de ikke varslet Oslo politidistrikt.

Et utvalg har fått i jobb å evaluere PSTs og politiets håndtering av masseskytingen.

– PST mottar daglig meldinger om personer som kan utgjøre en trussel mot samfunnet. All informasjonen vi mottar, blir vurdert fortløpende, og de fleste opplysningene blir sjekket ut. Men i en del tilfeller kan det føre til videre oppfølging, sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe til NTB.

– Det er ikke noe automatikk i at disse meldingene videreformidles til politiet. Det er ikke uvanlig at meldinger mangler opplysninger om tid og sted, noe som ofte gjør det umulig for politiet å forholde seg til, fortsetter hun.

Amundsen mener PST har et forklaringsproblem

Lederen for justiskomiteen på Stortinget, Frps Per-Willy Amundsen, mener PST har et forklaringsproblem når det gjelder deres håndtering av terrorvarselet fra E-tjenesten.

– Selv om det ikke kan konkluderes om PSTs håndtering før ekspertutvalgets vurderinger foreligger, fremstår det uforståelig at PST ikke benyttet alle virkemidler i sitt arsenal da de mottok et så alvorlig varsel fra det som er en svært troverdig kilde, skriver Amundsen i en epost til NTB.

Amundsen stiller også spørsmål ved hvorfor PST ikke gjorde mer for å overvåke miljøet rundt Arfan Bhatti, ettersom PST hadde rettet blikket mot dette nettverket i dagene forut for angrepet. Han sier også at det er «vanskelig å forstå» hvorfor ikke Oslo politidistrikt ble varslet, og hvorfor PST ikke oppjusterte trusselvurderingen for radikal islam etter å ha mottatt varselet.

Forsvarer mener E-tjenestens lokaler bør ransakes

Advokat Marius Dietrichson, som er forsvareren til terrorsiktede Zaniar Matapour, sa fredag ettermiddag til VG at han mener E-tjenestens lokaler bør ransakes. Dietrichson sier E-tjenesten ikke har levert ut all dialog de hadde med en islamist i dagene før terrorangrepet i Oslo.

En agent fra Etteretningstjenesten utga seg for å være leder i terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) og snakket med en islamist i dagene før terrorangrepet 25. juni i fjor. Islamisten fortalte om planer om et angrep i Skandinavia.

PST jobbet med å vurdere informasjonen fra E-tjenesten da Matapour gikk til angrep på utestedene London pub og Per på hjørnet. Dietrichson har fått tilgang på meldingene mellom islamisten og agenten ettersom han er Matapours forsvarer. Han sier at dialogen han kan se, er nok til å stille spørsmål om hendelsen ble provosert fram, og derfor mener han at all dialogen må fram.

– Hvis ikke de utleverer meldingene frivillig, så bør politiet utøve tvangsmidler overfor E-tjenesten.

– Deler relevant informasjon

E-tjenesten sier at de ikke ønsker å kommentere operative forhold i saken, men har gitt følgende kommentar til VG:

– Det må ikke herske noen tvil om at E-tjenesten deler all relevant informasjon som kan bidra til å redde norske liv. Det har vi også gjort fortløpende og uten forsinkelse med PST i denne saken, sier kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i E-tjenesten.