Kappløp om raketter – ekspert advarer mot at Russland kan gå etter nye mål

Politikk: I tillegg til at de to landene kriger mot hverandre langs de forskjellige frontlinjene i Ukraina, fortsetter Russland å angripe mål langt bak frontlinjene med raketter og droner. I julen var det flere store bølger med angrep.

Flesteparten av de russiske rakettene blir skutt ned av Ukrainas luftvernsystemer.

Det er et kappløp mellom Ukrainas tilgang på luftvernraketter og Russlands evne til å etterforsyne styrkene med angrepsraketter, sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

– Hensikten er å opprettholde presset på det ukrainske samfunnet og sannsynligvis også å forsøke å utmatte det ukrainske luftvernet, ved å tvinge det til å forbruke ammunisjon og til å slite ut materiell, sier han.

De russiske angrepene har den siste tiden i stor grad vært rettet mot kraftinfrastruktur. Ukrainske byer er blitt mørklagt i vinterkulda, men det settes i gang store krefter på å få strømmen raskt tilbake. Ukrainske myndigheter mener angrepene ikke biter på ukrainernes moral.

– Dersom russerne oppfatter at videre angrep på kraftinfrastruktur ikke lenger gir noen økt effekt, kan vi antakelig se en dreining mot annen sivil infrastruktur, sier Haga.

Haga sier at ukrainerne har vist økende evne til å forsvare seg mot russiske rakettangrep.

– Det skyldes nok at ukrainerne har lært og tilpasset seg, at russerne skyter relativt færre av de mest avanserte missilene, og at Ukraina har fått tilført vestlige luftvernsystemer, sier han.

Det er her kappløpet kommer inn. Ukraina har blant annet fått det norske luftvernsystemet Nasams.

– Når en luftvernrakett er skutt, er den oppbrukt. Ukraina er avhengig av påfyll av raketter for å møte neste angrepsbølge, sier Haga.

Han advarer mot at russiske kamp- og bombefly kan fly lenger inn over ukrainsk luftrom – og dermed angripe flere mål – hvis Ukrainas luftvern blir utmattet.

– I motsetning til russiske raketter som stort sett bare er brukbare mot stillestående mål, kan de også angripe mer bevegelige mål, som for eksempel forsyningskolonner. Det vil være svært farlig for ukrainerne, sier han.

– Det vi kan si med ganske stor sikkerhet, er at de har forbrukt de beste og mest moderne krysser- og ballistiske rakettene sine raskere enn de kan erstatte dem, sier Haga.

Han viser til at Russland ifølge en ukrainsk rapport fra november hadde brukt 391 av rundt 500 Kalibr-raketter. Estimatene sier at landet kan produsere rundt 100 av disse i året. Samme rapport sa at russerne hadde brukt 829 av rundt 900 Iskander-raketter, som de produserer seks i måneden av.

– De siste rapportene jeg har sett, tyder på at andelen av iranske shahed-136 enveisdroner og S-300 luftvernraketter i improvisert bakke-til-bakkerolle er gått kraftig opp i forhold til moderne krysser- og ballistiske raketter, sier Haga.

Han mener Russland i økende grad bruker mindre egnede raketter.

– På et eller annet tidspunkt må det bli tomt, men vi er ikke der ennå at vi kan si det, sier Bukkvoll til NTB.

Han sier at en ukrainsk seier i rakettkappløpet kan påvirke Russlands strategi om å fortsette angrepsbølgene.

– Hvis du kommer i en situasjon at Ukraina får så mye luftvern at alt blir skutt ned hele tiden, så blir det meningsløst å fortsette, sier Bukkvoll.

Han sier at det virker som om Russland samler opp raketter og sender store bølger.

– Det må de nesten gjøre, for Ukraina begynner å få mer og mer luftvern. Da kan du ikke sende bare noen få, for da er risikoen veldig stor for at de blir skutt ned. Det må komme så mange raketter at ukrainerne ikke klarer å skyte dem ned, sier Bukkvoll.

– Akkurat nå ser Russlands måte å fortsette angrepene på ut til å være å bruke en større andel mindre egnede missiler og iranske enveisdroner, sier Haga til NTB.

Det kan komme så mange som rundt 100 raketter om dagen. De er rettet mot byer som Kyiv. Britisk etterretning anslo i romjula at slike angrepsbølger kommer hver tiende dag.

Helt siden tidlig i krigen er det blitt sagt at Russland snart går tom for presisjonsraketter. Likevel er det jevnlig tegn på at de fortsatt har noen. Haga sier det er vanskelig å si noe sikkert om Russlands rakettkapasitet.

Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier at Russlands evne til å angripe Ukraina rammes av kapasitetsmangelen.