Connect with us

NTB

Frp ber Støre reforhandle Parisavtalen: – Må ta realitetene innover seg

Frp frykter industridød i Europa på grunn av ambisiøse klimamål. Nå ber de statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ta initiativ til en reforhandling av målene. Frp frykter industridød i Europa på grunn av ambisiøse klimamål. Nå ber de statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ta initiativ til en reforhandling av målene.

Publisert

den

Støtt Radio Haugaland
Frps Sylvi Listhaug og Tor Mikkel Wara i forkant av klimatoppmøtet. De mener at Parisavtalen må reforhandles. Foto: Terje Pedersen / NTB

Frp frykter industridød i Europa på grunn av ambisiøse klimamål. Nå ber de statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ta initiativ til en reforhandling av målene.

Innenriks: – Parisavtalen må reforhandles og utvikles. Vi må få like rammevilkår slik at Europa ikke utkonkurrerer seg selv gjennom å føre en helt annen politikk enn det Kina, India, USA og andre konkurrerende land gjør, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til NTB.

FNs klimatoppmøte er i gang i Tyrkia, og onsdag melder statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sin ankomst, sammen med en rekke andre statsledere.

Frp mener de europeiske landene må endre kurs i løpet av toppmøtet.

– Europa og Norge må begynne å ta realitetene innover seg. Mens Europa nå får utslippene ned, så bare øker det i resten av verden. På kjøpet får man da en økonomi i Europa som blir mer og mer skadelidende, sier Listhaug.

Annonse

Vil begynne på nytt

Energipolitisk talsperson Tor Mikkel Wara utdyper:

– Parisavtalen er ti år gammel, og vi støttet den for ti år siden. Men den fungerer ikke slik den skulle. Utslippene har steget hvert eneste år siden den ble inngått, og de stiger mest i India og Kina, sier Wara.

En gjennomgang gjort av Energi og Klima viser at Kinas andel av utslippene har økt dramatisk de siste drøyt 30 årene, og at de i 2025 var større enn i USA, EU og India til sammen.

– EU står for rundt 6 prosent av verdens klimagassutslipp, så vi klarer ikke å hindre global oppvarming alene. EU klarer ikke det, og Norge klarer ikke det, sier han.

Indias utslipp passerte EUs i 2022 og har økt svært sterkt det siste tiåret, ifølge den samme gjennomgangen.

Annonse

– Dette går ikke. Vi har nå passert 1,5-gradersmålet, og vi mislykkes. Kan vi ikke da lage noe annet? Noe som må være realistisk. Det er ikke vits å lage utopimål som ingen når, sier Wara.

USA trakk seg ut av Parisavtalen for andre gang i januar i år, etter at Trump tok over som president. Der har utslippene stort sett gått nedover de siste årene.

– Kan ikke spille det spillet lenger

I forkant av klimatoppmøtet har FN-sjef Antonio Guterres advart på det kraftigste om at verden er på vei inn i en ny tidsalder der ekstremt klima er normen.

Han ber verdens ledere om å «for alvor begynne å kutte utslipp, akselerere overgangen fra fossilt brennstoff og levere økonomisk hjelp og beskyttelse sårbare land trenger».

De to Frp-politikerne mener at dagens system ikke fungerer, og at kuttene må tas jevnere mellom de ulike landene.

Annonse

Wara peker på at hvert land frivillig melder inn sine mål.

– Da skulle man jo tro at de fleste land melder inn mål som er veldig lette å nå. Og det gjør de også. Det er nesten bare vi og Europa som har meldt inn mål som er tøffe å nå, sier han.

Diskuteres i Europa

De to viser til at det pågår en debatt om klimamålene i Europa.

– Mange europeiske politikere spør seg om man kan leve med den klimapolitikken som er. Det siste forslaget fra EU-kommisjonen var jo for så vidt å ikke endre målene, men å utsette innføringen av klimapolitikk.

– De ser at de kan ikke si til flere hundre tusen industriarbeidere i Europa at arbeidsplassene går dukken, sier Wara.

Annonse

Hvor mye koster det?

Underveis i intervjuet kommer Listhaug også med en annen utfordring til statsminister Støre:

– Hvor mye koster det å følge klimamålene som Norge har satt? Vi har spurt, og vi spør og vi spør og vi spør. Men vi får ikke svar.

Hun mener dette kan skyldes to ting:

– Enten så vet man ikke hva kravene og målene man har vedtatt, koster. Det vil i så fall være en veldig uansvarlig måte å drive politikk på.

– Den andre muligheten er at de vet hva det koster, men de ikke ønsker å fortelle det, fordi at det blir så dyrt at folk nå begynner å merke det, og bedriftene merker det.

Annonse

(©NTB)

Live
Neste
Spilles
Forrige