KI-robot henter verdifulle metaller fra 4000 meters dyp – kan åpne for ny norsk milliardindustri

En selvstyrt undervannsrobot har for første gang hentet opp metallrike mineraler fra mer enn 4000 meters havdyp ved hjelp av kunstig intelligens. Gjennombruddet kan få stor betydning for Norge, som har enorme mineralressurser på havbunnen. Teknologien kan gjøre fremtidig utvinning mer presis og potensielt mindre miljøskadelig, men det er fortsatt langt fram til kommersiell drift.

TEKNOLOGI: Det amerikanske selskapet Impossible Metals har gjennomført en vellykket test med sin autonome undervannsrobot Eureka i Stillehavet, melder Reuters mandag 9. november.

Roboten dykket ned til havbunnen i Clarion-Clipperton-sonen mellom Hawaii og Mexico, identifiserte metallholdige mineralforekomster og hentet opp rundt 450 gram såkalte polymetalliske noduler.

Dette er knollformede mineralforekomster som inneholder verdifulle metaller som nikkel, kobber, kobolt og mangan. Metallene er viktige for blant annet batterier, elektriske kjøretøy, elektronikk og energiteknologi.

Bruker kunstig intelligens for å beskytte livet på havbunnen

Det spesielle med teknologien er måten roboten arbeider på.

Tradisjonelle konsepter for mineralutvinning på store havdyp baserer seg ofte på store innsamlingsmaskiner som beveger seg over havbunnen og transporterer mineraler opp gjennom lange rørsystemer.

Slike løsninger kan virvle opp sedimenter og skade organismer og leveområder.

Impossible Metals har valgt en annen tilnærming.

Roboten svever over havbunnen og bruker kameraer, sensorer og kunstig intelligens til å identifisere mineraler som kan samles inn.

En robotarm plukker deretter opp utvalgte mineralknoller, samtidig som systemet forsøker å unngå synlige organismer og mineraler som fungerer som leveområder for marine arter.

Teknologien er utviklet for å redusere fysisk kontakt med havbunnen og unngå behovet for store oppsamlingsrør.

Miljøfordelene er imidlertid foreløpig selskapets egne vurderinger. Det er ikke dokumentert at metoden vil være miljømessig forsvarlig ved industriell utvinning.

Norge kan sitte på enorme mineralverdier

Gjennombruddet er særlig interessant for Norge.

Sokkeldirektoratet har gjennom flere år kartlagt mineralressurser i dyphavsområdene i Norskehavet og Grønlandshavet.

En ressursvurdering fra 2023 anslo at sulfidforekomstene på norsk kontinentalsokkel kan inneholde rundt 38 millioner tonn kobber, 45 millioner tonn sink og én million tonn kobolt.

I tillegg kommer store forventede forekomster av mangan, litium, titan og sjeldne jordarter i såkalte manganskorper.

For manganskorpene anslo direktoratet blant annet 185 millioner tonn mangan og 3,1 millioner tonn kobolt.

Dette er beregnede ressurser som kan finnes i berggrunnen og på havbunnen, ikke dokumenterte utvinnbare reserver. Bare en del av ressursene vil eventuelt kunne hentes opp på en teknisk, økonomisk og miljømessig forsvarlig måte.

Kan bli en ny storindustri etter olje og gass

Dersom Norge lykkes med å utvikle kommersiell mineralutvinning til havs, kan dette på lang sikt bli en betydelig ny næring.

Landet har allerede omfattende erfaring med undervannsteknologi, fjernstyrte farkoster, offshoreinstallasjoner og operasjoner på store havdyp.

Mye av denne kompetansen er utviklet gjennom olje- og gassindustrien.

En fremtidig mineralindustri kan derfor skape nye oppgaver for norske teknologibedrifter, skipsverft, offshoreleverandører og forskningsmiljøer.

Også leverandørindustrien på Vestlandet kan få muligheter innen robotteknologi, undervannssensorer, automatisering, fartøy og logistikk.

Men det er foreløpig ikke grunnlag for å anslå hvor mange arbeidsplasser eller hvor store inntekter en slik industri kan skape.

Norske mineraler er annerledes enn dem roboten hentet opp

Det er likevel en viktig forskjell mellom forsøket i Stillehavet og mineralforekomstene utenfor Norge.

Roboten fra Impossible Metals er utviklet for å plukke løse mineralknoller som ligger på havbunnen.

På norsk sokkel er det først og fremst påvist manganskorper som sitter fast på fjell, og sulfidforekomster som er dannet gjennom vulkansk aktivitet på havbunnen.

Disse forekomstene kan ikke nødvendigvis samles inn med en enkel gripeklo.

Utvinning kan kreve skjæring, boring eller andre metoder for å løsne mineralene fra underlaget.

Den nye robotteknologien kan likevel bli verdifull som grunnlag for mer presis kartlegging, selektiv innsamling og automatiserte operasjoner.

På lengre sikt kan lignende systemer utvikles for å identifisere og hente ut bestemte mineralforekomster med minst mulig inngrep i omgivelsene.

Stortinget har satt bremsene på

Norge vedtok i januar 2024 å åpne et område på rundt 281.000 kvadratkilometer i Norskehavet og Grønlandshavet for havbunnsmineralvirksomhet.

Åpningen innebar imidlertid ikke tillatelse til kommersiell utvinning.

Etter en budsjettavtale i desember 2025 vedtok Stortinget at den første konsesjonsrunden ikke skal lyses ut i inneværende stortingsperiode, som varer fram til 2029.

Regjeringen bekrefter i forslaget til statsbudsjett for 2027 at den ikke har planer om å gjennomføre en slik utlysning i denne perioden.

Arbeidet med ressurskartlegging og undersøkelser av miljøforholdene fortsetter likevel.

Miljøspørsmålet kan bli avgjørende

Motstanden mot mineralutvinning på havbunnen er betydelig, både i Norge og internasjonalt.

Miljøorganisasjoner og forskere advarer om at inngrep i dyphavet kan ødelegge sårbare økosystemer som fortsatt er dårlig kartlagt.

Flere av artene som lever på store havdyp, vokser langsomt og kan være avhengige av leveområder som bruker svært lang tid på å utvikle seg.

Selv om en robot kan unngå synlige organismer, betyr ikke det at den unngår mikroskopisk liv, skjulte arter eller andre økologiske konsekvenser.

Det er derfor avgjørende å dokumentere miljøvirkningene før teknologien eventuelt tas i bruk i stor skala.

Planlegger større robot i 2027

Impossible Metals mener forsøket viser at teknologien fungerer under reelle forhold på store havdyp.

Selskapet planlegger nå en større versjon av roboten, Eureka III, som etter planen skal undersøkes av et uavhengig forskerteam under en ekspedisjon med det tyske forskningsfartøyet RV Sonne i 2027.

Målet er å undersøke hvordan teknologien kan skaleres opp og samtidig dokumentere miljøpåvirkningen.

Forsøket i Stillehavet demonstrerte at roboten kan finne og hente opp mineraler autonomt. Det dokumenterte ikke at systemet kan produsere mineraler i kommersielle mengder.

Kan gi Norge et teknologisk forsprang

For Norge kan den viktigste muligheten på kort sikt være å utvikle og levere teknologien, uavhengig av om kommersiell mineralutvinning blir tillatt på norsk sokkel.

Norske selskaper har allerede kompetanse på undervannsroboter, fjernstyrte fartøy, avanserte sensorer og automatiserte offshoreoperasjoner.

Dersom kunstig intelligens gjør det mulig å identifisere mineraler og sårbare organismer i sanntid, kan teknologien bidra til mer selektive operasjoner og bedre miljøovervåking.

En fremtidig industri kan dermed omfatte langt mer enn selve mineralutvinningen.

Det kan bli et internasjonalt marked for undervannsfarkoster, KI-systemer, sensorer, miljøkartlegging og autonome operasjoner på store havdyp.

Den nye roboten viser at en teknologisk barriere er i ferd med å bli brutt. Om dette også blir starten på en ny norsk milliardindustri, vil avhenge av økonomi, miljøhensyn, politiske beslutninger og videre teknologiutvikling.

Kilder: Reuters og Impossible Metals, 9.–10. november 2026; Sokkeldirektoratets ressursvurdering fra 2023 og ressursrapport fra 2024; Energidepartementets forslag til statsbudsjett for 2027.