Norge risikerer å tape KI-milliarder – Europa bygger framtidens digitale infrastruktur

Europa ruster opp med datasentre og kraftig infrastruktur for kunstig intelligens. Nå inngår Lidl-eier Schwarz Group et nytt samarbeid med den franske teknologigiganten Bull. Samtidig risikerer Norge å havne på sidelinjen i kampen om milliardinvesteringene fordi kraftutbygging, nettkapasitet og politisk tilrettelegging ikke holder tritt med utviklingen.

Teknologi og næringsliv: Kampen om framtidens digitale infrastruktur tilspisser seg i Europa. Store konsern investerer i datasentre, superdatamaskiner og kunstig intelligens, mens landene konkurrerer om å tiltrekke seg etableringene.

Tirsdag 3. november ble det kjent at Schwarz Digits, teknologiselskapet til konsernet som eier Lidl og Kaufland, har inngått en foreløpig samarbeidsavtale med franske Bull.

Målet er å utvikle europeiske KI-datatjenester som kan operere under europeisk lovgivning, uten å være avhengige av amerikanske eller kinesiske teknologileverandører.

Avtalen er omtalt av Reuters. De økonomiske rammene er foreløpig ikke offentliggjort.

En ny industriell revolusjon

Utbyggingen av kunstig intelligens handler ikke lenger bare om programvare. Den krever enorme investeringer i fysisk infrastruktur.

Datasentre med titusenvis av avanserte databrikker trenger store mengder elektrisk kraft, kraftige kjølesystemer, fiberforbindelser og sikker tilgang til strømnettet.

Dette er investeringer som kan gi betydelig aktivitet innen bygg og anlegg, elektro, teknologi, drift og vedlikehold.

Land som kan tilby konkurransedyktig kraft, tilstrekkelig nettkapasitet og forutsigbare rammevilkår, har derfor et viktig fortrinn.

Norge kan miste et historisk forsprang

Norge har lenge hatt naturlige konkurransefortrinn for datasenterindustrien. Et kjølig klima reduserer behovet for energikrevende kjøling, samtidig som landet har tilgang til fornybar kraft og høy teknologisk kompetanse.

Men fordelene kan bli mindre verdt dersom nye etableringer ikke får tilgang til tilstrekkelig strøm og nødvendig nettkapasitet.

Utbygging av kraftproduksjon og strømnett tar ofte mange år. Samtidig øker etterspørselen fra industri, elektrifisering og datasentre.

Resultatet kan bli at internasjonale investorer velger land som raskere kan tilby ferdig regulerte tomter, krafttilgang og nødvendig infrastruktur.

Det er særlig alvorlig fordi store KI-investeringer kan legge grunnlaget for teknologimiljøer og arbeidsplasser som blir værende i flere tiår.

Politisk treghet kan bli kostbar

Utviklingen reiser spørsmål om norske myndigheter har vært tilstrekkelig framsynte i planleggingen av framtidens kraftbehov.

Mens europeiske aktører inngår nye avtaler om KI-infrastruktur, preges den norske energidebatten fortsatt av konflikter om kraftutbygging, naturinngrep, strømpriser og konsesjonsprosesser.

Det er legitime hensyn som må veies mot hverandre. Men dersom beslutningsprosessene blir så langvarige at næringslivet ikke får nødvendig forutsigbarhet, kan resultatet bli tapte investeringer.

En særlig utfordring er at datasenterprosjekter konkurrerer om kraften med annen industri. Myndighetene må derfor både sikre økt kapasitet og vurdere hvilke etableringer som gir størst samfunnsnytte.

Kan bli avgjørende for Vestlandet

For Vestlandet, med kraftproduksjon, industri, fiberforbindelser og teknologiske fagmiljøer, kan den europeiske KI-satsingen representere betydelige muligheter.

Datasentre kan skape etterspørsel etter kompetanse innen blant annet elkraft, kjøling, automasjon, nettverk, cybersikkerhet og drift.

Men konkurransen er internasjonal. Investorer som ikke får nødvendige avklaringer i Norge, kan velge Sverige, Finland, Danmark eller andre europeiske land.

Det er derfor ikke tilstrekkelig å vise til at Norge har mye fornybar energi. Kraften må også være tilgjengelig på riktig sted, til riktig tid og på konkurransedyktige vilkår.

Europa vil kontrollere sin egen KI-framtid

Samarbeidet mellom Schwarz Digits og Bull er en del av en større europeisk satsing på digital selvstendighet.

Europeiske myndigheter og bedrifter ønsker større kontroll over data, datakraft og krit