Slik foregår den amerikanske valgdagen

Opp mot 200 millioner velgere, tusenvis av poster, mange tidssoner. Det er mange tannhjul i bevegelse når verdens eneste supermakt går til valg.

Utenriks: Allerede har 50 millioner amerikanere forhåndsstemt, viser University of Florida Election Lab.

Men tirsdag er selve valgdagen, og da kommer antallet velgere til å skyte i været. Maskineriet knaker i gang allerede midnatt østkysttid – 6 norsk tid. Da åpner de første valglokalene i de første småbygdene i New Hampshire, på grunn av delstatens særegne regler.

Dixville Notch, ikke langt fra den canadiske grensen, er kjent for at velgerne stemmer sammen ved midnatt, og deretter stenger valglokalet så stemmene kan telles umiddelbart.

Lang valgnatt

De aller fleste valglokalene åpner mellom klokka 6 og 8 lokal tid. Det skjer gradvis over landets mange tidssoner. Den amerikanske østkysten ligger kun seks timer bak Norge, mens Hawaii ligger hele tolv timer etter. De siste valglokalene, på de avsidesliggende Aleutene i Alaska, stenger ikke før klokka 7 onsdag morgen norsk tid.

Ballotpedias oversikt viser også de mange særegenhetene rundt omkring i landet – i mange delstater stemmer folk i hovedsak per brev, for eksempel.

Akkurat hvor mange som har registrert seg for å stemme på landsbasis, er vanskelig å beregne. Generelt stemmer langt færre i mellomvalgår enn i presidentvalgår. Ifølge Pew Research har i alle fall drøyt 250 millioner amerikanere stemmerett.

Fra senator til revisor

Det er valget til Kongressen som får mest oppmerksomhet i USA og i verden. 35 av 100 senatorer og samtlige 435 medlemmer av Representantenes hus skal velges. Senatorene velges fra hele delstater, mens representantene velges fra mindre valgkretser.

I dag har Republikanerne flertall i begge kamre, mens etter valget kan Demokratene ha flertall. Det vil i så fall gjøre resten av president Donald Trumps periode vanskeligere.

For amerikanere flest er det imidlertid langt flere kryss enn dette som skal settes på stemmeseddelen. 36 delstater skal velge guvernør og viseguvernør. 30 skal velge justisminister, 26 skal velge secretary of state (som på delstatsnivå er en minister med en rekke administrative funksjoner, ikke utenriksminister). 27 skal velge finansminister, 23 skal velge delstatens øverste revisor.

Nasjonalsang og abort

I tillegg er det tusenvis av mandater i delstatsforsamlingene rundt om i landet som står på valg, samt en rekke juridiske embeter. Totalt 37 delstater skal holde folkeavstemninger om alt fra krav om å spille nasjonalsangen på skolen én gang i uka til å grunnlovsfeste retten til abort. Sist men ikke minst er det lokale ordførere, kommunestyremedlemmer og skolestyrer som står på valg.

Det kommer derfor til å hagle med prognoser fra amerikanske medier gjennom kvelden. Det er nemlig ikke snakk om at mediene bare offentliggjør valgdagsmålinger, som i Norge, men heller prognoser som baserer seg både på velgerundersøkelser, tidligere meningsmålinger og historikk. Her er mange medier nøye med å publisere sin metodikk på forhånd, noe blant annet NBC har gjort.

Potensielt lang ventetid

Ofte kan man komme med prognoser om hvem som vinner svært tidlig – i de valgene der utfallet nærmest er gitt på forhånd, kan det skje i samme øyeblikk som valglokalene stenger.

I andre tilfeller har amerikanske medier to kategorier: Enten viser tallene at det er for jevnt til å komme med en prognose om vinneren, eller så er det for lite informasjon tilgjengelig til å komme med en slik prognose. I slike tilfeller kan det drøye alt fra en time til flere dager før mediene kommer med en prognose om vinneren.

Mange stater kan bruke flere dager på å telle ferdig stemmer. Det skyldes blant annet at det er mange brevstemmer som kan ta tid før de kommer fram. Og i et valg der kongressflertallet står på spill, kan det bety smertefullt lang ventetid for både kandidatene og resten av USA.

(©NTB)