Witch Club Satan mister originalheks – samme dag som filmen om bandet har premiere

Ikke før var dokumentarfilmen om det feministiske black metal-bandet Witch Club Satan kinoklar, så hoppet en av originalheksene av.

Innenriks: Eller «flyr av gårde på en ny reise», som bandet skriver i sosiale medier.

Det er trommeslager Johanna Holt Kleive som nylig meldte at hun fredag 30. oktober gjør sin siste konsert med Witch Club Satan «på ubestemt tid» – fire år etter debutkonserten.

Treårig pakt

Samme dag har kinodokumentaren «Hex» av filmskaper Maja Holand norgespremiere. Den skildrer hvordan trioen på rekordtid går fra verken å kunne spille instrumenter eller growle til å bookes til internasjonale festivaler og dra på verdensturné.

– Jeg fulgte dem i tre år med kamera fordi de i starten fortalte om sin treårige pakt: At de skulle gi tre år for hverandre og satse alt. Det var fint å vite tidlig, for da ble det en ramme, sier Holand til NTB og legger til:

– I løpet av det tredje året ble det tydelig at de må finne flere hekser fordi bandmedlemmene vil litt ulike ting, og prosjektet har krevd mye av dem.

For flere opptredener av Witch Club Satan er på gang, blant annet i oppsetningen «Dommedaggry» i november på Det Norske Teatret – der publikum vil få utdelt ørepropper – og sommeren 2027 på storfestivaler som blant annet selveste Wacken.

Slukt av mørket

Kleive var med på å starte Witch Club Satan i 2022 sammen med Victoria Fredrikke Schou Røising (bass og vokal) og Nikoline Spjelkavik (gitar og vokal).

«Jeg gikk inn i dette prosjektet fordi jeg trodde på det konstruktive sinnet, på at det fantes noe forløsende i aggresjonen, en kraft som kunne rive ned en rekke mer eller mindre menneskefiendtlige strukturer som holdt oss tilbake», skriver hun på Instagram.

«Men med tiden har jeg nok latt meg sluke av mørket. Presset ble tungt å bære for meg personlig. Det har kostet enormt, og som med alle prosjekter, tar det retninger man liker eller ikke liker».

Ble trigget

Witch Club Satan handlet fra starten av om å ta tilbake den historisk sett mannsdominerte black metal-sjangeren og utfordre tradisjonelle forestillinger om kvinner. Selv følte Maja Holand det var «utrolig frigjørende» å oppleve første låt ut, «Hysteria».

– Der var det primalskrik, og bandmedlemmene gjorde alle de tingene man er lært opp til ikke å gjøre som kvinne. Personlig trigget det noe i meg!

Holand er filmfotograf av yrke og snublet over bandet akkurat da de hadde gjort sin første konsert noensinne på By:Larm i 2022.

– Jeg ble sugd inn i det fordi jeg følte sterkt for at «noen måtte følge dem med kamera». Jeg fikk full tilgang og fant min naturlige plass, der jeg jobbet alene og var flue på veggen, tett på dem, sier Holand, som gjør sin regidebut med «Hex».

Tørre å satse

Med et lite smil sier Holand at hun har funnet heksen i seg selv.

– Akkurat som at de tre bandmedlemmene ikke kunne spille instrumenter da de startet, tenkte jeg kanskje at jeg ikke kunne klare å lage denne filmen. Det handler om å tørre å kaste seg utfor kanten, bruke sin personlige heks og pushe seg selv.

Witch Club Satan ga henne «unik tilgang», og dermed fikk Holand være med og skildre veien frem til de er blitt et globalt fenomen. Hun var med på flere reiser til store opptredener utenlands.

Nå blir «Hex» å se her hjemme etter at den har vært vist på festivaler rundt i hele verden. Holand og produsent Mari Nilsen Neira fra Herstory har reist med den.

– Veldig spent

Nå er Holand «veldig spent» på det norske kinopublikummet, også fordi de vet mer om gruppen.

– Jeg håper folk forstår at den ikke bare er for metalinteresserte. Mange har sagt at de opplevde «Hex» ikke bare som en film om frigjøring, men også vennskap, siden den viser hvordan jentene snakker ut med hverandre og samler seg for å støtte hverandre før de går ut på scenen, understreker hun.

– At Witch Club Satan oppleves så provoserende for folk den dag i dag, viser hvor sårt kvinner har trengt et slikt prosjekt, sier Holand.

– Man ser det i øynene på publikum, hvor frigjørende det er å se bandet på scenen der de er stygge, nakne og blodige og forteller heksenes historie. Som nettopp handler om det å ta plass og tørre å skrike høyt.

(©NTB)