Haugesund skal spare 150 millioner – planlegger samtidig investeringer for 2,6 milliarder

Haugesund kommune står foran omfattende omstillinger, færre årsverk og store endringer innen skole og eldreomsorg. Samtidig planlegges milliardinvesteringer i nye omsorgstilbud, svømmehall og kommunale bygg. Kommunedirektør Ole Bernt Thorbjørnsen legger opp til et stramt budsjett for 2027, der gjeldsutgiftene øker kraftig og flere kommunale tjenester må effektiviseres.

HAUGESUND: Kommunedirektør Ole Bernt Thorbjørnsen har lagt fram sitt forslag til budsjett for 2027 og økonomiplan fram mot 2030. Forslaget viser en kommune med betydelige økonomiske utfordringer, men også store planer for utviklingen av byen.

Driftskostnadene skal reduseres med rundt 150 millioner kroner gjennom planperioden. Samtidig legger investeringsbudsjettet opp til samlede utgifter på rundt 2,57 milliarder kroner fra 2027 til 2030.

Kommunen foreslår investeringer på 378,3 millioner kroner allerede neste år.

Den største satsingen gjelder helse og omsorg, der det planlegges investeringer for over én milliard kroner gjennom prosjektet Helse 2040.

Men investeringene har en pris. Kommunens årlige utgifter til renter og avdrag ventes å øke med over 100 millioner kroner fram mot 2030.

Kommunens økonomiske situasjon er krevende etter flere år med høye utgifter og begrensede reserver.

Andre tertialrapport for 2026 viste en prognose for netto driftsresultat som var 94 millioner kroner svakere enn vedtatt budsjett. Prognosen tilsvarer et negativt netto driftsresultat på 0,3 prosent av brutto driftsinntekter.

Samtidig var disposisjonsfondet anslått til bare 51 millioner kroner, tilsvarende 1,2 prosent av driftsinntektene.

I budsjettforslaget for 2027 legges det opp til et positivt netto driftsresultat på rundt 27 millioner kroner, eller 0,6 prosent av driftsinntektene.

Det er likevel langt under kommunens langsiktige mål om et netto driftsresultat på minst 1,75 prosent.

Kommunedirektøren advarer om at kommunen fortsatt har lite å gå på dersom utgiftene øker mer enn forutsatt.

Bemanningen i kommunen skal også ned.

En del av sparepakken som allerede er vedtatt, innebærer at antall årsverk i bruk skal reduseres med 48 innen utgangen av 2026. Dette skal gi full økonomisk effekt i 2027.

Kommunedirektøren legger videre opp til at kommunen ikke skal ha mer enn 2.250 årsverk i bruk ved utgangen av 2027, med forbehold om eventuelle nye statlige krav som gjør det nødvendig å justere målet.

Særlig innen administrasjon og fellestjenester skal digitalisering og kunstig intelligens bidra til å redusere behovet for ansatte.

Kommunen ønsker å automatisere oppgaver knyttet til registrering, kontroll, informasjonsbehandling og henvendelser fra innbyggere.

Bemanningsreduksjonene i administrasjonen skal i hovedsak gjennomføres ved naturlig avgang.

Samtidig settes det av 1 million kroner ekstra årlig til økte lisenskostnader og bruk av KI-løsninger, samt 500.000 kroner til tjenesteutvikling og digitalisering.

Det arbeides også for tettere samarbeid med Karmøy og Tysvær om IT-drift.

De to største tjenesteområdene i Haugesund er helse, omsorg og sosiale tjenester samt oppvekst.

Til sammen får områdene netto budsjettrammer på rundt 2,41 milliarder kroner i 2027.

Helse, omsorg og sosiale tjenester får en ramme på 1,215 milliarder kroner, mens oppvekst får 1,194 milliarder kroner.

Begge områdene får betydelig høyere nominelle rammer enn i det opprinnelige budsjettet for 2026.

Økningene skyldes blant annet lønnsvekst, tekniske justeringer og at kommunen forsøker å tilpasse budsjettene til det faktiske kostnadsnivået.

Kommunedirektøren understreker at dette ikke betyr at tjenestene får større økonomisk handlefrihet. Samtidig skal arbeidet med kostnadsreduksjoner fortsette.

En av de største endringene i økonomiplanen gjelder eldreomsorgen.

Gjennom prosjektet Helse 2040 skal kommunen legge om både tjenestene og bygningsstrukturen.

Det planlegges en netto økning på 150 plasser med heldøgns omsorg fram mot 2040.

Samtidig legges det opp til å redusere antallet lokasjoner med langtidssykehjem fra fire til to.

Første utbyggingstrinn omfatter et institusjonsprosjekt med 120 plasser og et omsorgsboligprosjekt med 80 plasser.

Investeringsrammen for første trinn er på over én milliard kroner i økonomiplanperioden.

Målet er å gi flere eldre mulighet til å bo hjemme lengst mulig, samtidig som kommunen bygger opp kapasiteten for dem som trenger omfattende omsorg.

Kommunen vil også bruke mer velferdsteknologi, endre turnusordninger og redusere avhengigheten av eksterne vikarer og bemanningstjenester.

Også skolene står foran store endringer.

Elevtallet i Haugesund har falt betydelig og ventes å synke ytterligere i årene som kommer.

Kommunen har imidlertid ikke klart å redusere kostnadene i samme takt.

Samtidig øker andelen elever som trenger omfattende oppfølging og tilrettelegging, noe som bidrar til høyere utgifter per elev.

Kommunedirektøren mener derfor at bemanning, kapasitet, organisering og skoleanlegg må vurderes samlet.

En politisk sak om framtidens skole skal legges fram i første tertial 2027.

Her skal blant annet skolestruktur, skolekretsgrenser, kapasitet og langsiktige investeringsbehov vurderes.

Skolebudsjettet for 2027 er på rundt 546 millioner kroner.

Kommunen legger samtidig inn en midlertidig styrking av skolerammen på 15 millioner kroner i både 2027 og 2028.

Barnevernstjenesten er et annet område med store utfordringer.

Kommunen viser til et vedvarende høyt og til dels uforutsigbart kostnadsnivå, særlig knyttet til fosterhjem og institusjonsplasseringer.

I 2027 settes det av rundt 124,6 millioner kroner til barnevernet.

Også her foreslås en midlertidig justering av budsjettrammen på 15 millioner kroner i 2027 og 2028.

Kommunen ønsker samtidig å styrke det forebyggende arbeidet.

Det foreslås 5,6 millioner kroner årlig til forebyggende og oppsøkende ungdomsteam og familieveileder.

Målet er at flere barn og familier skal få hjelp tidligere, slik at behovet for mer omfattende tiltak kan reduseres.

Mens driften skal strammes inn, inneholder investeringsplanen også flere store prosjekter.

Blant disse er en svømmehall med en samlet investeringsramme på 170,4 millioner kroner i perioden 2027–2030.

Den største delen av utgiftene er planlagt i 2029, da det er satt av 107,4 millioner kroner.

Det er også planlagt investeringer i kommunale boliger, skolebygg, veier, vann- og avløpsanlegg og andre bygg.

Til boliger for personer med funksjonsvariasjoner er det ført opp 256,5 millioner kroner gjennom planperioden.

Vann- og avløpssektoren har en samlet investeringsramme på 469,7 millioner kroner.

Det er også satt av 53,6 millioner kroner til Hasseløy bro og 74 millioner kroner til rehabilitering av kommunale bygg.

Ikke alle investeringer har fått plass i kommunedirektørens forslag.

Haugesund Teaters planlagte bygg i Skåregata 178 har fått en kraftig kostnadsøkning.

Prosjektet ble tidligere anslått til 97 millioner kroner, inkludert kjøp av eiendommen.

Nye beregninger viser en forventet prosjektkostnad på 153 millioner kroner.

Det innebærer en økning på 56 millioner kroner.

Kommunen har ikke satt av ytterligere penger til prosjektet i 2027 eller resten av økonomiplanperioden.

Dersom prosjektet skal realiseres innenfor den nye kostnadsrammen, må Haugesund Teater finne finansiering.

Haugesund kino og konserthus KF får heller ikke den økningen foretaket har bedt om.

Foretaket, som driver Edda kino og Festiviteten, fikk tilskuddet redusert med én million kroner i 2026 som en del av kommunens innsparinger.

Styret har bedt om at denne reduksjonen blir reversert i 2027.

Kommunedirektøren foreslår imidlertid ikke å tilbakeføre millionen.

Foretaket må dermed tilpasse driften til de økonomiske rammene og forsøke å øke egne inntekter gjennom billettsalg, utleie, konferanser og servering.

Budsjettforslaget legger også opp til økte priser på kommunale tjenester.

Kommunedirektøren foreslår at egenbetalinger og priser på kommunale tjenester generelt økes med fire prosent i 2027.

Gebyrer innen blant annet vann, avløp og renovasjon fastsettes gjennom egne regulativer.

Eiendomsskatten på boliger og fritidseiendommer foreslås videreført med fire promille og et bunnfradrag på 600.000 kroner.

For næringseiendom foreslås skattesatsen videreført på 5,15 promille.

Samtidig gjennomfører kommunen en ny alminnelig taksering av eiendommer med virkning fra 2027.

Det betyr at skattebeløpet for enkelte eiendommer kan endre seg selv om skattesatsene videreføres.

Samlet budsjetterer kommunen med 150 millioner kroner i eiendomsskatt neste år, mot 139 millioner kroner i det opprinnelige budsjettet for 2026.

Kommunens investeringsplan betyr samtidig at utgiftene til renter og avdrag vil øke betydelig.

I 2027 er det budsjettert med 206,5 millioner kroner i renteutgifter og 165,8 millioner kroner i avdrag.

I 2030 er renteutgiftene anslått til 282 millioner kroner, mens avdragene vil være på nær 198 millioner kroner.

Samlet øker dermed de årlige utgiftene til renter og avdrag fra rundt 372 millioner kroner i 2027 til nær 480 millioner kroner i 2030.

Kommunen opplyser også at en renteøkning på ett prosentpoeng vil gi rundt 18,6 millioner kroner i økte årlige renteutgifter, basert på gjeldssituasjonen i oktober 2026.

Det illustrerer hvor sårbar økonomien er for endringer i rentemarkedet.

Kommunens disposisjonsfond er en annen sentral utfordring.

Etter et krevende 2026 legger økonomiplanen opp til gradvis å bygge opp reservene.

Ved utgangen av 2027 er disposisjonsfondet beregnet til rundt 66 millioner kroner.

Dersom utviklingen følger budsjettforslaget, kan fondet øke til rundt 185 millioner kroner ved utgangen av 2030.

Kommunedirektøren understreker at oppsparte midler ikke skal brukes til å finansiere varige driftsutgifter.

Budsjettforslaget innebærer at Haugesund må gjennomføre store endringer samtidig som innbyggerne fortsatt skal få forsvarlige tjenester.

Kommunedirektøren mener omstillingen må gjennomføres på tvers av hele organisasjonen, med lavere bemanning, mer effektiv drift, bedre utnyttelse av kommunale bygg og større bruk av teknologi.

Samtidig viser investeringsplanen at kommunen ikke har lagt alle utviklingsprosjekter på is.

De neste årene skal store summer brukes på nye omsorgstilbud, boliger, svømmehall og kommunal infrastruktur.

Spørsmålet blir hvordan kommunen skal klare å finansiere framtidens tjenester og investeringer uten at gjeldsutgiftene og driftskostnadene kommer ut av kontroll.

Det er nå opp til bystyret å behandle kommunedirektørens forslag og avgjøre hvilke prioriteringer Haugesund skal gjøre fram mot 2030.