Fagne vil beholde mer av kraftinntektene lokalt – kan gi lavere nettleie

Fagne og ni andre nettselskaper ber Energidepartementet endre reglene for hvordan inntekter fra kraftverk i regionalnettet fordeles. For Fagne alene dreier det seg om rundt 50 millioner kroner netto i året som selskapet mener i større grad bør bli igjen lokalt og komme kundene til gode gjennom lavere nettleie.

Strømnett: Ti norske nettselskaper har gått sammen om et krav om endringer i tariffregelverket for kraftproduksjon. Bakgrunnen er at lokale og regionale nettselskaper må investere betydelige beløp når ny kraftproduksjon skal kobles til nettet, samtidig som deler av inntektene fra produsentene etter dagens regler videreføres til transmisjonsnettet og Statnett.

– Det lokale nettselskapet eier nettet, bygger det ut, drifter det og sitter med investeringskostnadene og risikoen. Dette finansieres av nettleien, og disse beløpene bør heller komme kundene våre til gode, sier Fagne-direktør Kristoffer Vannes.

Ifølge Fagne utgjør dette med dagens nivå rundt 50 millioner kroner netto årlig for selskapet.

Dette er striden om pengene

Kraftprodusenter betaler en såkalt innmatingstariff for å levere strøm inn på nettet. I transmisjonsnettet og regionalnettet beregnes deler av tariffen blant annet ut fra kraftverkets produksjon og tilknytning.

Det avgjørende i denne saken er hva som skjer med inntektene etter at de er krevd inn. For produksjon som er koblet til regionalnettet, blir inntektene i stor grad videreført til overliggende transmisjonsnett.

Det er denne ordningen Fagne og de ni andre selskapene ønsker å endre.

Fagne må investere når ny kraft kobles til

Når nye vannkraftverk, vindkraftverk eller annen større produksjon skal kobles til regionalnettet, kan det være nødvendig med nye linjer, transformatorer og økt kapasitet.

Nettselskapene mener dagens ordning ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til at investeringene og den økonomiske risikoen i stor grad ligger hos selskapet som eier og driver det regionale nettet.

Kraftprodusenter kan samtidig måtte betale anleggsbidrag dersom en ny tilknytning utløser konkrete investeringer i nettet. Striden handler derfor først og fremst om hvordan de løpende tariffinntektene fra produksjonen fordeles etter at anlegget er satt i drift.

Kan påvirke nettleien til kundene

Nettselskapenes inntekter er regulert, og nettleien fastsettes innenfor rammene myndighetene setter. Både kostnadene i eget nett og kostnader til overliggende nett påvirker hvor høy nettleien blir i et område.

Dersom Fagne får beholde en større del av innmatingstariffene fra kraftverk i sitt regionalnett, er selskapets argument at disse inntektene kan redusere hvor mye som må hentes inn fra øvrige nettkunder.

Det betyr likevel ikke nødvendigvis at 50 millioner kroner vil gi en tilsvarende direkte reduksjon på kundenes strømregninger fra én måned til den neste. Virkningen vil gå gjennom det regulerte inntektssystemet og selskapets samlede tariffgrunnlag.

Mener dagens modell er utdatert

Initiativet til oppropet kommer fra nettselskapet Sygnir i Sogn. Nettselskapene mener dagens modell kan slå uheldig ut for områder som bygger ut mye ny fornybar kraft, fordi lokale nett må forsterkes samtidig som tariffinntekter fra produksjonen i regionalnettet sendes videre oppover i nettsystemet.

Fagne mener dette også er en prinsippsak.

– De lokale nettselskapene som blir påført kostnadene, bør også få noe igjen gjennom lavere nettleie, sier Vannes.

Ti nettselskaper står bak

I tillegg til Fagne og Sygnir står Linja, Kystnett, Linea, Indre Hordaland KraftNett, Fjellnett, Arva, Tendranett og Føie bak henvendelsen.

Selskapene skal møte Energidepartementet for å diskutere saken. Målet er en forskriftsendring som gjør at en større del av tariffinntektene fra kraftproduksjon i regionalnettet kan bli igjen hos nettselskapet som har kostnadene med nettet.