Haugaland Kraft-sjefen advarer: Kraftoverskuddet krymper raskt

Norge har fortsatt et kraftoverskudd, men marginene blir stadig mindre. Nye tall fra NVE viser at overskuddet kan være redusert til bare rundt 4 TWh i 2030 – samtidig som Haugalandet allerede er et underskuddsområde med stort industriforbruk og begrenset lokal kraftproduksjon.

KRAFT: Under Energirike-konferansen i Haugesund denne uken tok konsernsjef i Haugaland Kraft, Pablo Barrera, opp det han mener har blitt en stadig mer polarisert debatt om Norges framtidige kraftsituasjon.

– Det har nesten blitt religion om du tror på et kraftunderskudd eller ikke, sa Barrera i en paneldebatt, ifølge Europower.

Men når man ser på de siste offentlige prognosene, er virkeligheten mindre svart-hvit enn debatten ofte gir inntrykk av.

Norge har overskudd – men det faller kraftig

Norge har i dag fortsatt mer kraftproduksjon enn forbruk i et normalår. Problemet er utviklingen framover.

NVE anslo i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2025 et norsk kraftoverskudd på rundt 7 TWh i 2030. I den ferskere analysen «Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030» er anslaget redusert til rundt 4 TWh.

Til sammenligning var kraftbalansen rundt 22 TWh i 2023.

Det betyr at store deler av dagens norske kraftoverskudd kan være borte i løpet av få år dersom forbruket vokser slik NVE nå forventer.

Datasentre trekker prognosen ned

En viktig årsak til at NVE har redusert prognosen, er sterkere forventet vekst i kraftforbruket fra datasentre. Samtidig ventes elektrifisering av transport, industri og deler av petroleumssektoren å øke etterspørselen ytterligere.

NVE har beregnet at kraftforbruket i basisbanen vil øke betydelig fram mot 2035.

I et eget scenario med sterkere vekst i datasentre blir forbruket nær 6 TWh høyere i 2035 enn i basisbanen.

Legges både sterk datasentervekst og regjeringens planlagte klimatiltak til grunn, øker kraftbehovet ytterligere.

Kan faktisk ende med kraftunderskudd

NVE understreker at det ikke finnes én sikker fasit for kraftbalansen.

I basisbanen forventes Norge fortsatt å ha et overskudd også etter 2030, men dette forutsetter at ny kraftproduksjon faktisk bygges.

Dersom verken ny landvind eller havvind kommer som forutsatt, samtidig som datasentre og klimatiltak øker forbruket, viser NVEs scenarioanalyse et norsk kraftunderskudd på rundt 4 TWh i 2035.

I samme scenario beregner NVE at kraftprisene i gjennomsnitt kan bli rundt 23 øre per kWh høyere enn i basisbanen.

Dermed er spørsmålet om kraftunderskudd ikke et spørsmål om tro, men om hvilke forutsetninger som faktisk slår til.

Haugalandet har allerede underskudd

Situasjonen på Haugalandet er enda mer krevende enn for Norge samlet.

Statnett beskriver Haugalandet som et underskuddsområde med mye industri og relativt liten lokal kraftproduksjon. Regionen er derfor avhengig av betydelige kraftmengder som transporteres inn gjennom transmisjonsnettet.

Samtidig finnes det store planer for ytterligere industriforbruk, blant annet på Karmøy, Kårstø og i Haugaland Næringspark på Gismarvik.

Statnett har tidligere anslått at nye industrietableringer og utvidelser på Haugalandet kan kreve flere hundre megawatt ekstra effekt.

Ny gigantledning bygges til Gismarvik

Behovet er bakgrunnen for Statnetts store utbygging av en ny 420 kV-ledning mellom Blåfalli i Kvinnherad og Gismarvik i Tysvær.

Arbeidet pågår nå for fullt gjennom Kvinnherad, Etne, Vindafjord og Tysvær.

Statnett sier uttrykkelig at dagens sentralnett ikke har tilstrekkelig kapasitet til å forsyne hele den planlagte forbruksøkningen på Haugalandet med tilfredsstillende forsyningssikkerhet.

Den nye forbindelsen vil åpne for betydelig mer kraft inn til regionen, men løser ikke selve spørsmålet om hvor kraften skal produseres.

Mer nett skaper ikke mer strøm

Dette er et viktig skille i kraftdebatten.

Et sterkere strømnett kan transportere mer kraft mellom landsdelene og redusere flaskehalser, men nye kraftledninger produserer ikke én eneste kilowattime.

Dersom forbruket øker raskere enn produksjonen, blir den nasjonale kraftbalansen svakere uavhengig av hvor godt nettet bygges ut.

Vannkraften kan ikke alene løse problemet

Barrera sier at dersom Haugaland Kraft kunne bygget betydelig mer stor vannkraft, ville selskapet gjerne gjort det.

Men de store, lett tilgjengelige vannkraftressursene er i hovedsak allerede bygget ut.

Det finnes fortsatt potensial gjennom opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, og slike prosjekter kan også gi viktig ekstra effekt når strømbehovet er størst.

Likevel er potensialet begrenset sammenlignet med hvor mye nytt kraftforbruk som kan komme.

Vindkraft blir sentral i NVEs regnestykke

NVEs prognoser for et fortsatt norsk kraftoverskudd etter 2030 bygger i betydelig grad på at mer vindkraft faktisk kommer på plass.

Hvis den planlagte landvinden uteblir, anslår NVE at kraftoverskuddet i 2035 reduseres fra rundt 20 til 14 TWh.

Hvis forventet havvind uteblir, reduseres det til rundt 11 TWh.

Kommer verken den nye landvinden eller havvinden som ligger inne i basisbanen, faller overskuddet til rundt 6 TWh.

NVE anslår samtidig at et slikt scenario vil gi strømpriser som i gjennomsnitt ligger 13 til 17 øre per kWh høyere enn i basisbanen. I enkelte værår kan forskjellen bli over 20 øre.

Et normalår kan skjule risikoen

Det er også viktig å skille mellom årsbalanse og forsyningssikkerhet.

Et kraftoverskudd på eksempelvis 4 TWh betyr ikke at Norge har rikelig med strøm tilgjengelig i alle timer.

Norsk kraftproduksjon varierer med nedbør, magasinfylling, vind og temperatur. En kald og tørr vinter kan derfor gi knapphet selv om Norge i et gjennomsnittlig år produserer mer kraft enn landet bruker.

NVE har tidligere advart om at også effektbalansen – evnen til å levere nok strøm akkurat når forbruket er størst – blir strammere fram mot 2030.

Kraftoverskudd betyr heller ikke automatisk lave priser

Et annet poeng er at årsbalansen alene ikke bestemmer strømprisen.

Prisene påvirkes også av vær, overføringskapasitet, kraftsituasjonen i nabolandene, gass- og CO2-priser og hvor i landet kraftoverskuddet eller underskuddet befinner seg.

Et område kan derfor ha kraftoverskudd samtidig som et annet område har underskudd og betydelig høyere priser.

Haugalandet er et godt eksempel på dette: Norge kan samlet ha positiv kraftbalanse samtidig som regionen er avhengig av stor kraftimport gjennom nettet.

Den reelle diskusjonen handler om hvor mye som skal bygges

De siste tallene gir dermed ikke grunnlag for å slå fast at Norge nødvendigvis får kraftunderskudd.

Men de gir heller ikke dekning for å avvise problemstillingen.

NVE forventer nå bare rundt 4 TWh overskudd i 2030 i et normalår, og dette overskuddet er avhengig av utviklingen i både forbruk, ny produksjon og kraftnett.

Dersom mye ny industri, datasentre og elektrifisering realiseres mens ny kraftproduksjon møter politisk motstand eller blir forsinket, kan kraftbalansen raskt tippe over.

For Haugalandet er utfordringen allerede konkret. Regionen trenger både et sterkere nett og mer tilgjengelig kraft dersom industriutviklingen som kommunene og næringslivet ønsker skal kunne gjennomføres.

Det er derfor kanskje mindre relevant å diskutere om man «tror» på kraftunderskudd. De avgjørende spørsmålene er hvor mye nytt kraftforbruk Norge tillater, hvor mye ny produksjon som faktisk bygges – og hvor raskt dette skjer.