Mediebedriftene om Meta-søksmålet over svindelannonser: – Straffbart

Norske medier har sett seg lei på at de misbrukes i svindelannonser på Facebook og har varslet søksmål. Nå krever de svar fra Meta.

Innenriks: – De fortsetter aktivt å medvirke til å publisere og spre slike svindelannonser og tar imot betaling fra svindlerne. Dette mener vi er straffbart, sier styreleder Lene Eltvik Vindfeld i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) til NTB.

I forrige uke varslet MBL at de kan gå til søksmål mot Facebooks amerikanske eierselskap Meta fordi selskapet tjener penger på falske annonser fremstilt som nyhetssaker fra norske medier. Detaljene i søksmålet ble presentert onsdag under et møte i Pressens hus i Oslo.

Norske medier har over lang tid tatt opp problemet med Meta, ifølge MBL. Likevel fortsetter svindelannonser å dukke opp blant annet på Facebook.

MBL mener Meta ikke tar problemet på alvor. Varselet om søksmålet ble sendt til Meta mandag denne uken, og MBL krever et svar innen 2. november.

Vindfeld sier at dersom saken ender i retten, så vil det skje her i Norge.

Står bak søksmålet

I varselet beskrives det blant annet hvordan varemerkene og åndsverk fra alle mediene er misbrukt for å skape en falsk troverdighet.

I varselet som er sendt, er det lagt fram eksempler på svindelannonser, der navnene til blant andre Nettavisen, NRK og VG er brukt.

– Vi har vært i kontakt med Meta flere ganger, uten at det har ført til bedring. Sist var et møte i Oslo i februar med den nordiske Meta-sjefen Martin Ruby, sier Vindfeld.

Norske medier har krevd å få tall på omfanget på de falske annonsene i Norge og Norden, at de som sender annonsene skal kunne identifiseres og en kontakt hos Meta som de norske mediene kan bruke.

MBLs styre tok beslutningen om å sende varselet i september. Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag støtter varselet.

NTB har bedt om en kommentar fra Meta, men de har så langt ikke svart.

Johan Golden lagde serie om svindel

Mange har fulgt NRK-serien til programleder og komiker Johan Golden der han sier han er blitt misbrukt i en kryptosvindel på Facebook.

I dokumentarserien «Golden vs. Zuckerberg» følger vi ham når han forsøker å få kontakt og møte Meta-sjefen Mark Zuckerberg for å stoppe de falske annonsene.

Flere Johan Golden møter har tapt mye penger nettopp fordi de har blitt lurt av annonsene der han er misbrukt. En dame oppgir å ha blitt svindlet for 160.000 kroner.

– I årevis har Mark latt svindlere bruke ansiktet mitt i falske nyhetsannonser for å lure uskyldige folk. Når de trykker på en annonse, kommer de til en falsk investeringsplattform for bitcoin og annen kryptovaluta, sa Golden til NRK i forbindelse med lanseringen tidligere i år.

Flere kjente navn

Faktisk.no har kartlagt at minst 50 norske kjendiser er misbrukt av svindelannonser på Facebook.

Mønsteret som brukes i de falske annonsene, er at kjente navn blir vist. Ofte brukes også manipulerte bilder av de samme personene.

Kjente navn som Thorbjørn Jagland, Ida Wolden Bache, Øystein Stray Spetalen, Åge Hareide, Märtha Louise, Jonas Gahr Støre og en rekke NRK-navn som Fredrik Solvang er blant mange som er misbrukt.

Annonsene ser ofte ut som de er fra et kjent nyhetsmedie med et kjent navn, men med en falsk artikkel. Artikkelen legges ut for eksempel på Facebook, og i artikkelen blir man videre lokket til å investere og med lenker til svindelnettsteder.

Tjente mye

Banker som DNB samt Forbrukerrådet er blant organisasjonene som på sin side forsøker å få slutt på svindelannonser.

I flere andre land jobbes det for å forsøke å stoppe lureannonsene og svindelen. I Tyskland er Meta nylig dømt. Retten slo fast at Meta kan holdes juridisk ansvarlig for falske annonser som publiseres på deres plattformer. Selskapet ble dømt til å fjerne innholdet, betale erstatning og opplyse hvor mye penger de har tjent på annonsene.

I det norske varselet til Meta vises det til forskjellig dokumentasjon om at selskapet bevisst tjener penger på svindelen.

Reuters skrev i fjor høst at Meta selv har kartlagt at 10 prosent av inntektene i 2024 kom fra svindelannonser og annonser for ulovlige varer. Det tilsvarer rundt 16 milliarder dollar i året.

(©NTB)