Samlet gode kongeminner i boken «Harald i våre hjerter»

Egentlig håpet de på at kong Harald skulle bla i boken deres på 90-årsdagen sin. Kanskje smile gjenkjennende til historiene han leste, kanskje humre litt.

Innenriks: – Slik gikk det ikke, skriver Hilde Hummelvoll og Inger Lise Uhlen i forordet til «Harald i våre hjerter», med undertittelen «Fortellinger fra folket», som lanseres onsdag.

I stedet ble den påtenkte jubileumsboken, laget med tanke på 90-årsdagen i februar neste år, til en minnebok. Der forteller et femtitalls nordmenn om sine møter med kong Harald i både glede og sorg.

Solbakken: – Føltes riktig

Det nyeste møtet som skildres i boken, rørte mange som så det ikoniske bildet – av Ståle Solbakken som legger hånden sin på skulderen til en sittende kong Harald, som tar imot fotballandslaget i juli – etter hjemkomsten fra VM.

Det husker ikke treneren at han gjorde – eller hvorfor, medgir Solbakken i boken:

– Det aner jeg ikke! Hadde jeg ikke sett bildet etterpå, så hadde jeg ikke husket at jeg gjorde det. Men det føltes nok helt riktig og godt akkurat der og da.

Opplevdes nær

Ståle Solbakken forteller at kongen var rørt da han sa «Det var nesten 2–1», med henvisning til det annullerte målet mot England. Det var da treneren la neven på skulderen til majesteten.

På spørsmål om hvorfor han tror bildet er blitt stående så sterkt i folks bevissthet, lyder svaret:

– Utenfor slottet hans har 150.000 av dem samlet seg, og det er på vegne av alle disse han som vår øverste leder tar imot oss. Det at jeg legger handa på skulderen hans, viser jo også hvor nær han oppleves for oss som møter ham.

«Ekte»

Forfatterne av «Harald i våre hjerter» tror årsaken til at den avdøde kongen ble så elsket, var at han ble opplevd som ekte.

– En som bar både gleder og store sorger på en måte som var gjenkjennelig for oss. Vi glemmer ikke latteren hans, men like godt husker vi alle de gangene hvor han ikke prøvde å skjule tårene sine. Og så var han raus med klemmer, og han var raus med ord som kunne få folk til å rette ryggen, svarer de.

– Han mestret balansegangen mellom det avslappede jordnære og det opphøyede kongelige. Vi var stolte av ham, legger Hilde Hummelvoll til i en e-post til NTB.

Bredt utvalg

Hummelvoll og Inger Lise Uhlen brukte to år på å reise rundt i Norge og snakke med folk som møtte kong Harald.

I boken slipper rundt femti stemmer til, ifølge forlagets omtale både idrettsstjerner og kunstnere, medieprofiler og komikere, samfunnstopper og helt vanlige folk.

Liv Ullmann, Arne Brimi, Lise Klaveness, stortingspresident Masud Gharahkhani, Syver fra «Team Pølsa»-programmet, Ella Marie Hætta Isaksen, Eirik Kvalfoss og Noman Mubashir, som kom ut av skapet etter kongens berømte hagefesttale i 2016.

Her er også skildringer av hans møter med folk etter stormens herjinger på Nordvestlandet i 1992, og med fortvilte foreldre og Utøya-overlevere som møtte kongeparet og kronprinsen på Sundvolden Hotel 23. juli 2011.

– Mens andre kongelige ofte gjemmer seg i palasser og blant rådgivere, kommer vår konge fram med seg selv og tåler å stå i lidelsene, usikkerheten og virkeligheten, sier psykolog Øystein Teigre, som også var til stede på Sundvolden, i boken.

Humor og interesse

Forfatterne oppsummerer fellestrekk som gikk igjen i historiene til dem som møtte kong Harald.

– Alle trekker fram humoren og påpeker også hvor lett det var å møte ham, sier Uhlen, mens Hummelvoll legger til at noe som også overrasket og imponerte folk, var hvordan kong Harald fikk dem til å slappe av.

– Og hvor interessert han virket i hvert enkelt menneske han møtte.

Det gjorde inntrykk på de to forfatterne å høre hvordan alle de møtte, fortalte at de var oppriktig glade i kong Harald. I forordet siterer de kongebiograf Harald Stanghelle, som sier: «Vi aner det usikre, vi aner det alminnelige – og det i en konges opphøyede skikkelse».

Hummelvolls favoritthistorie: Jaktet hjort og så på «Fleksnes»

En av historiene som Hilde Hummelvoll trekker fram, er da de besøkte Ivar og May Wartdal i Volda – som fikk besøk av kong Harald på «hemmelig» hjortejakt.

– I 2009 ble de oppringt av en bekjent som jobbet på Slottet og spurt om de kunne tenke seg å invitere kong Harald på hjortejakt, forteller hun.

Ekteparet ble litt perplekse, men etter litt om og men skrev de et brev og fortalte at de hadde jaktterreng på fjellgården Hesteflot i Volda kommune. «Kanskje kongen ville komme?».

Kong Harald kom, kun i følge med to livvakter, og slo seg ned på den lille gården. Han fikk låne ekteparets soverom, og var ellers med Ivar og hans jaktlag ut på hjortejakt.

– Om kveldene koste han seg i en godstol foran peisen, og av og til så han og Ivar på gamle Fleksnes-episoder. Da lo de så høyt at May innimellom måtte gløtte på døra for å sjekke hva som sto på. Tre år på rad kom kongen tilbake til Hesteflot, og alltid alene, sier Hummelvoll.

(©NTB)