Dyp splittelse i Israel tre år etter 7. oktober

Onsdag er det tre år siden Hamas’ angrep mot Israel. Angrepet er allestedsnærværende i den politiske debatten før et splittet Israel går til valg.

Utenriks: 1200 mennesker, de fleste av dem sivile, ble drept i Hamas-angrepet i oktober 2023, mens 250 ble tatt som gisler. Angrepet rystet nasjonen og preger mange israelske familier i dag.

Etter angrepet gikk Israel både til krig på Gazastripen og til en ny opptrapping mellom Israel og libanesiske Hizbollah. I tillegg tok Israel en del av Syria, angrep mål i Jemen og gikk til krig mot Iran to ganger – begge med støtte fra USA.

20 dager til valget

Krigen er merkbar også i valgkampen, 20 dager før israelerne går til urnene.

Nesten hver eneste tale, plakat og TV-debatt har referanser til angrepet.

– 7. oktober er på en måte et rammeverk for hele den politiske situasjonen som pågår, sier folkeopinionsekspert Tamar Hermann fra Israel Democracy Institute (IDI).

– Vi er på en måte posttraumatiske alle sammen, sier hun videre.

Det israelske sikkerhetsapparatets største svikt truer nå med å gjøre slutt på statsminister Benjamin Netanyahus lange karriere.

76-åringens motstandere vil holde ham ansvarlig for glippene som førte til at Hamas kunne gjennomføre angrepet, mens forsvarerne sier Netanyahu ble sviktet av militæret og etterretningsapparatet.

Taper han, er den politiske karrieren trolig over.

Byer visket ut

I det som muligens er det aller største sår det israelske militæret (IDF) har påført Gazastripen, er Rafah i praksis visket ut.

Byen huset en kvart million mennesker før krigen, og satellittbilder viser nå hvordan IDF systematisk har jevnet byen med jorden. Flere landsbyer og områder har lidd samme skjebne, og noen steder er ruinene kjørt vekk.

Rivingsarbeidet har pågått siden våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas ble inngått for et års tid siden. Gjenoppbyggingen er på vent, fordi Israel og Hamas ikke har klart å enes om avvæpning av sistnevnte.

Ødeleggelsene kommer på toppen av lidelsene palestinerne har lidd siden Israels krigføring begynte. Mer enn 74.000 mennesker drept, minst 1400 av dem siden våpenhvilen trådte i kraft.

Raserer monumenter på Vestbredden

På den okkuperte Vestbredden raserte IDF-soldater onsdag monumenter over palestinere som anklages for å ha drept israelere, eller som ble drept i sammenstøt, opplyser militæret selv.

Militæret tok grep flere steder på Vestbredden for å «ødelegge monumenter for terrorister», sier en talsperson til AFP, uten å eksplisitt koble aksjonene til treårsdagen for Hamas-angrepet.

Soldater ødela et steinmonument og tok ned minneplakater i Jenin-regionen nord på Vestbredden, ifølge myndighetstalskvinne Hala Abu Baker.

– Et minnesmerke til martyren Yasser Hamdouni ble ødelagt i landsbyen Yaabad, og bilder av flere martyrer ble fjernet flere steder i byen Jenin, sier hun. Hamdouni ble anklaget for å ha drept en israelsk bosetter i 2003 og døde i 2016 mens han sonet en livstidsdom.

Palestinere som blir drept av israelske soldater eller dør i israelsk fangenskap, omtales gjerne som martyrer, og minnesmerker for dem er utbredt på Vestbredden.

Israelske politikere fordømmer dem jevnlig og hevder de glorifiserer angrep, men det er sjelden at IDF ødelegger dem, særlig i områder som regnes som under palestinsk kontroll.

Økende vold

Voldsbruken har også blusset opp på Vestbredden mens krigen har rast på Gazastripen. Israelske styrker og bosettere har drept 1113 palestinere der siden Gaza-krigen brøt ut, ifølge AFPs oversikt, som er basert på tall fra det palestinske helsedepartementet.

Israelske tall viser at minst 49 israelere, både sivile og sikkerhetsstyrker, er drept i palestinske angrep eller israelske militæraksjoner i samme periode.

(©NTB)