Karmøy-elever under landssnittet – lærere slår alarm om nye kutt

Bare 55 prosent av åttendeklassingene i Karmøy er på de tre høyeste mestringsnivåene i lesing, og kommunen bruker mindre penger på grunnskolen enn landsgjennomsnittet. Samtidig skal vikarbruken reduseres kraftig resten av året.

Skole: Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Karmøy ligger klart under landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i 8. trinn. Hovedtillitsvalgt Stian Heimtun i Utdanningsforbundet Karmøy mener situasjonen nå er så presset at det ikke er rom for ytterligere kutt, skriver Haugesunds Avis.

55 prosent på nivå 3–5

I Karmøy er 55 prosent av elevene på mestringsnivå 3–5 i lesing. I regning er andelen 56 prosent.

Til sammenligning ligger Haugesund på 65 prosent i lesing og 59 prosent i regning, mens Tysvær har henholdsvis 63 og 61 prosent.

Landsgjennomsnittet er rundt 65 prosent i lesing og 66 prosent i regning.

– Vi ligger under alt. Det er ikke bra. Resultatene blir ikke bedre av at vi ikke har lærere å sette inn når folk er syke, sier Heimtun til Haugesunds Avis.

Han etterlyser en politisk satsing på skolen og mener det må tilføres mer penger.

Bruker mindre enn landssnittet

Tallene viser også store forskjeller i pengebruken.

Karmøy har netto driftsutgifter på 150.894 kroner per innbygger i alderen 6–15 år. Haugesund ligger omtrent på samme nivå med 151.005 kroner, mens Tysvær ligger betydelig høyere med 180.469 kroner.

Landsgjennomsnittet er 163.265 kroner.

– Vi er allerede på et absolutt minimum og bruker tydeligvis ikke mer penger ute i skolene enn vi må. Det er tøffe tall å lese, sier Heimtun til avisa.

Kommunalsjef Bjørn Andersen påpeker overfor Haugesunds Avis at tallene ikke gir hele bildet for Karmøy. Når private skoler tas med, mener han kommunen ligger omtrent på samme nivå som sammenlignbare kommuner.

Skal redusere vikarbruken

Fra oktober skal Karmøy redusere bruken av vikarer på 5.–10. trinn.

Ifølge Haugesunds Avis er målet å spare rundt fem millioner kroner på tiltaket.

Kuttet kommer samtidig som lærere tidligere har advart om at skolene allerede er presset på bemanning og ressurser.

Politisk uenighet om kuttene

Gruppeleder Jarle Nilsen i Arbeiderpartiet sier til Haugesunds Avis at kommunen først må få kontroll på økonomien, og at lærere, foreldre og elever dessverre må «stå i det» fram til årsskiftet.

Han håper bedre kommuneøkonomi senere kan gi rom for en sterkere satsing på skolen.

Cathrine Wathne i Høyre sier at hun ønsker å arbeide for mer penger til skolesektoren i budsjettet for 2027, men viser samtidig til kommunens store underskudd.

Hun mener vikarkuttene vil ramme elevene og at skole også må ses på som en investering for framtiden.

Varaordfører May Synnøve Rygh (KrF) sier til avisen at hun er bekymret for konsekvensene ved enkelte skoler, og mener politikerne må vurdere hvor langt kuttene kan gå.

Karmøy SV har varslet at partiet vil ta opp vikarkuttet politisk.

Kan bli viktig i budsjettdebatten

De svake resultatene og den lave pengebruken per elev kan dermed bli et sentralt tema når politikerne skal behandle budsjettet for 2027.

Utdanningsforbundet mener tallene viser at skolene ikke har mer å gå på.

– Nå er tiden inne for å få en politisk satsing på skole. Det må komme penger, sier Heimtun til Haugesunds Avis.