Kommentator mener Høyre kan slå sprekker

Striden om drivstoffavgifter og Utsira Nord viser en voksende avstand mellom Høyres ledelse og partiets lokalpolitikere, mener kommentator Mathias Fischer i Vestlendingen. Han advarer om at motsetningene kan koste Høyre både velgere og ordførere ved kommunevalget neste år.

HØYRE: Avstanden mellom Høyres partiledelse og lokalpolitikere i distriktene kan få følger ved kommunevalget neste år, mener Mathias Fischer i Vestlendingen. Striden om Utsira Nord trekkes frem som ett eksempel på den interne uenigheten.

I kommentaren «Kan Høyre sprekke?», publisert 15. september, spør Mathias Fischer om motsetningene mellom by og land kan svekke samholdet i Høyre.

Bakgrunnen er blant annet uroen rundt drivstoffavgiftene, utmeldelser i Gulen og Høyre-ordførere som organiserer seg i et distriktsnettverk utenfor partiets formelle kanaler.

Fischer mener misnøyen handler om mer enn én avgiftssak. Etter hans vurdering har det over tid vokst frem en avstand mellom partiledelsen og lokale politikere, både i politiske prioriteringer og i måten de snakker til velgerne på.

Havvindprosjektet Utsira Nord er blant eksemplene han trekker frem. Da Høyre sentralt ville bremse satsingen, møtte det motstand fra egne politikere i Rogaland. Stavanger Aftenblad har omtalt hvordan Høyre og KrF i fylket ville arbeide mot en ny omkamp om prosjektet.

Fischer beskriver dette som en konflikt mellom den nasjonale partiledelsens økonomiske prioriteringer og lokale ønsker om omstilling på Vestlandet.

Han viser også til et betydelig sprik mellom Høyres oppslutning i nasjonale og lokale målinger. På stortingsmålingen fra TV 2 som omtales i kommentaren, fikk Høyre 15,2 prosent. På kommunevalgmålingen fra samme byrå var oppslutningen 21,8 prosent.

For Fremskrittspartiet var forholdet motsatt, med 29,2 prosent på stortingsmålingen og 20,3 prosent på kommunevalgmålingen.

«Folk vil ha Sylvi Listhaug, men ikke lokale Frp-ere. Folk vil ha lokale Høyre-politikere, men ikke Ine Eriksen Søreide», skriver Fischer om sin tolkning av tallene.

Han mener forskjellen kan gjøre Høyres lokalpolitikere bekymret for at partiets nasjonale problemer skal svekke deres egne muligheter for gjenvalg. Samtidig åpner han for at en lokalvalgkamp kan gi partilederen et løft.

Kommentatoren retter også oppmerksomheten mot den geografiske sammensetningen av ledelsen. Han peker på at Erna Solberg fra Hordaland og Tina Bru fra Rogaland er ute av ledertrioen, mens dagens ledelse består av Ine Eriksen Søreide og Ola Svenneby fra Oslo og Henrik Asheim fra Akershus.

Etter Fischers vurdering kan dette forsterke opplevelsen av avstand til distriktene. Han mener samtidig at frustrasjonen begynte før Søreide overtok som partileder.

Fischer beskriver en Høyre-ledelse som legger vekt på ansvarlig økonomisk styring og ordnede budsjettprosesser. Han mener likevel at Listhaugs budskap om høye priser og offentlig pengebruk kan treffe bedre hos deler av Høyres tradisjonelle velgergrupper, blant dem småbedriftseiere og entreprenører.

Kommentaren slår ikke fast at Høyre står foran en formell partisplittelse. Fischer drøfter også andre muligheter, som at lokalpolitikere bytter parti, eller at velgerne forlater Høyre i distriktene mens partiet beholder en sterkere posisjon i byene.

Et mulig utfall, mener han, er at Frp overtar flere borgerlige ordførerposisjoner i distriktene. Kommunevalget i 2027 kan dermed få betydning også for maktbalansen innad i Høyre.