Russiske jetdrevne droner skaper store problemer for Ukraina

I løpet av tre måneder i sommer seksdoblet Russland bruken av jetdrevne droner. Det skapte store problemer for Ukraina, som sliter med å stanse dronene med en hastighet på opp til 500 km/t.

Ukraina: Nyhetsbyrået Reuters har fått innsyn i ukrainske militærdata som viser den dramatiske økningen i russisk bruk av jetdrevne droner.

Nylig klaget en høytstående kommandør åpent over at Ukraina henger etter når det gjelder de jetdrevne dronene.

– Med jetdronene har vi fullstendig rotet bort initiativet igjen, det er et faktum, uttalte Maksym Zhorin, nestkommanderende i det 3. armékorpset, på Telegram.

– Russerne har satt i gang masseproduksjon – og bruk – av jetdrevne Shahed-droner, og vi vet ikke hva vi skal gjøre med dem, la Zhorin til.

Erkjenner problemene

Jurij Tsjerevasjenko, nestkommanderende i det ukrainske luftforsvaret, erkjenner problemene med å utvikle droner som kan avskjære jetdronene. Han er likevel overbevist om Ukraina snart vil ha på plass en hel klasse nye våpen som vil være effektive også mot disse.

Russlands massive produksjon av jetdroner har gjort det mulig å bombardere Ukraina – særlig Kyiv – med et stort antall våpen. Hastigheten gjør dem langt vanskeligere å skyte ned enn forgjengerne med forbrenningsmotorer.

Etter at Russland i 2022 begynte å sende tusenvis av billige, propelldrevne Shahed-droner mot Ukraina, utviklet det ukrainske forsvaret stadig mer effektive metoder for å ødelegge dem – og opp mot 90 prosent av Shahed-dronene ble skutt ned.

Teknologisk kappløp

Moskva svarte med å gjøre dronene raskere – det siste steget i et teknologisk kappløp som har preget slagmarken gjennom nesten fem år med krig.

Ifølge ukrainsk etterretning skal Russland allerede produsere rundt 3.000 jetdrevne droner i måneden. Noen av dem ligner de trekantvingede Shahed-dronene, mens andre har sylindriske kropper med små vinger som minner mer om kryssermissiler.

Russland skjøt opp rundt 450 droner med en hastighet på mellom 240 og 500 kilometer i timen i juni – et tall som steg til om lag 2.850 i august, ifølge militære data.

Til sammenligning flyr de eldre Shahed-dronene med en hastighet under 200 km/t.

Kyiv hardt rammet

Tsjerevasjenko sier områdene i og rundt Kyiv og havnebyen Odesa ved Svartehavet har vært hardest rammet av angrepene med jetdroner.

Han tror at slike angrep bare vil øke framover.

– I enkelte angrep er andelen jetdrevne droner allerede over 70 prosent, sier han.

Han forteller at den største faren med disse dronene er at de kan styres: En operatør kan endre flyrute og høyde.

Militæranalytikere mener at dronen som traff hovedkvarteret til Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU forrige uke og rammet sjefens kontor med kirurgisk presisjon, ble styrt manuelt.

Sverd og skjold

Seniorforsker Samuel Bendett ved Center for a New American Security understreker at krigen i Ukraina er en konstant kamp mellom sverd og skjold. Og at enhver ny kapasitet og innovasjon raskt møtes av motstanderen.

– Det nåværende russiske fortrinnet vil til slutt bli utlignet av ukrainske mottiltak i form av raske og billige avskjæringsdroner som vil ufarliggjøre de jetdrevne dronene, sier han.

President Volodymyr Zelenskyj har opplyst at over 60 ukrainske selskaper jobber med å avskjære jetdrevne droner, men at bare en håndfull av dem hittil har vist resultater.

En av de mest lovende løsningene, ifølge tjenestemenn og eksperter, er en ny generasjon billige, styrte missiler. Ukrainas beholdning av dyre vestligleverte luftvernmissiler er begrenset og ble aldri designet for å møte masseangrepene fra jetdronene.

Tsjerevasjenko sier noen av de nye rakettene allerede er under testing og vil være betydelig billigere enn dronene de er utviklet for å skyte ned.

Jamming

Ukraina klarte tidligere å avlede russiske droner ved å mate dem med falske GPS-data, men kilder i droneindustrien opplyser at mange jetdroner nå opererer med avanserte 16-kanalers antenner som gjør dem svært motstandsdyktige mot jamming og signalforstyrrelser.

Anatolij Khraptsjynskyj, utviklingsdirektør i forsvarsselskapet Fly Group Ukraine, sier til Reuters at individuelle systemer ikke lenger vil være nok. Han mener svaret ligger i en nettverksbasert tilnærming der flere enheter opererer som én enkelt «organisme» for å forvirre fiendens navigasjonssystemer. Som at falske koordinater gradvis kan endre kursen på dronen, uten at autopiloten merker at den har endret kurs. Dermed kan dronen styres bort fra byene og inn i ufarlige områder.

Angrep forfra

Utvikling av KI-drevne systemer som presist kan beregne en innkommende drones flybane, er en annen måte å møte den nye trusselen på. Tsjerevasjenko sier det allerede har vært vellykkede eksempler på å angripe dronene rett forfra, ved bruk av både automatiserte styringsprogrammer og manuell styring av droner.

Han mener denne teknologien, som fortsatt må utvikles, kan representere framtiden for luftforsvaret.

Foreløpig faller imidlertid mye av byrden på militærfly, som er raske nok til å holde tritt med de jetdrevne dronene. Men mest av alt ligger byrden selvsagt på befolkningen – som lever eller dør – alt ettersom angrepene lykkes eller blir avskåret.

(©NTB)