30 rasutsatte veipunkter i vårt område – ti i høyeste farekategori

Sauda, Suldal, Kvinnherad og Ullensvang peker seg ut i en omfattende oversikt over skredutsatte fylkesveier. Til sammen er 30 skredpunkter registrert i de fire kommunene – ti av dem i høyeste kategori. Et stort steinras på E134 i Etne tidligere i år viser samtidig at oversikten langt fra forteller hele bildet.

Rasfare: Nye tall over skredutsatte fylkesveier viser at indre deler av Haugalandet og Sunnhordland har en betydelig utfordring med rasfare.

I Rogaland er det registrert 153 skredpunkter på fylkesveiene. 21 av disse er sikret, mens 13 er plassert i kategorien «høy». Over halvparten av høyrisikopunktene ligger i indre Ryfylke.

For vårt område er det særlig Sauda og Suldal som peker seg ut på Rogaland-siden. På Vestland-siden er det Kvinnherad som har flest punkter i høyeste kategori.

Tre høyrisikopunkter i Sauda

Sauda har seks registrerte skredpunkter i oversikten. Tre av dem er klassifisert med høy skredfaktor.

Raundalen på fylkesvei 520 har skredfaktor 3,96. Her er bru over Storelva og tunnel gjennom hele Almannajuvet foreslått som hovedløsning. Tiltaket skal kunne dekke tre skredpunkter og er kostnadsberegnet til hele 1,326 milliarder kroner.

Gjuva på samme vei har skredfaktor 3,94, mens Svartevatn har 3,55. Ved Svartevatn er blant annet rensk, bolting og nett foreslått mot steinsprang, kombinert med overvåking og tiltak mot snøskred.

Gjuvastøl, Svartkulp og Trosavika er plassert i kategorien middels. Ved Svartkulp er omlegging av veien anslått til nær 89 millioner kroner.

Suldal har ni registrerte skredpunkter

Suldal har ni punkter i oversikten og dermed flest blant kommunene i vårt område.

Mest utsatt er Åsjuvet på fylkesvei 520, med skredfaktor 4,22. Punktet er klassifisert i høy kategori. Rensk, bolting, nett og fanggjerder er blant tiltakene som er vurdert.

Også Nipa på fylkesvei 4720 er i høy kategori, med skredfaktor 3,51. Her er det foreslått et 165 meter langt og seks meter høyt fanggjerde, i tillegg til bolting og nett.

Roaldkvamstranda og Flossåna, Marvikjuvet, Nattland, Tengesdal, Iglatjørn, Vanvik og Bjerga er registrert i middels kategori.

Fire punkter i høyeste kategori i Kvinnherad

Også Kvinnherad skiller seg kraftig ut. Kommunen har åtte registrerte punkter, hvor fire er i kategorien høy.

Flatebøsvoene på fylkesvei 5032 har skredfaktor 4,48. En tunnel er foreslått til en anslått kostnad på 554 millioner kroner.

På fylkesvei 49 er både Mjøstølneset–Bergsfjelltunnelen sør og Bergsfjelltunnelen nord–Kjøylebukta klassifisert med skredfaktor 4,17. For førstnevnte er tunnel beregnet til 941 millioner kroner.

Svedane–Eikenes på fylkesvei 5032 har skredfaktor 4,12. Her er tunnelalternativet kostnadsberegnet til 521 millioner kroner.

I tillegg kommer Koven I, Osplundgjelet, Folgefonntunnelen vest og Koven II i kategorien middels.

Tokheim høyest i Ullensvang

Ullensvang har sju punkter i oversikten. Tokheim på fylkesvei 49 er eneste punkt i høy kategori, med skredfaktor 3,70. Fangvoll og magasin er foreslått som tiltak, med en anslått kostnad på sju millioner kroner.

Grindanes, Ekkjevikkleiva, Raustein/Eikhamrane, Eitreimstunnelen sør, Ednatunnelen sør og Bruhaug ligger i middels kategori. Ved Bruhaug er et skredoverbygg kostnadsberegnet til 113 millioner kroner.

Dramatisk ras i Etne tidligere i år

At Etne ikke står oppført med skredpunkter i denne fylkesveioversikten, betyr ikke at kommunen er uten rasfare. Oversikten gjelder fylkesveier, mens en av årets mest dramatiske rashendelser i vårt område skjedde på E134 ved Fjæra i Etne.

mars gikk et stort steinras over europaveien. Enorme steinblokker traff veibanen, to parkerte biler ble knust og bygninger i nærheten ble skadet. Ingen personer ble truffet.

NVE beskrev hendelsen som svært alvorlig. Ifølge skredseksjonen kunne raset ha fått langt verre konsekvenser fordi store steinmasser løsnet så nær både bebyggelse og trafikk. Raset var det største NVE kjente til i dette området.

Etne var heller ikke detaljkartlagt gjennom NVEs nasjonale skredfarekartlegging. NVE opplyste etter raset at kommunen står på listen over områder som skal kartlegges, og at hendelsen kunne føre til vurdering av nærmere undersøkelser eller sikringstiltak.

Oversikten viser ikke hele rasbildet

Det er dermed viktig å understreke at fylkesveioversikten ikke er et komplett kart over all rasfare på Haugalandet og i Sunnhordland. Den omfatter registrerte skredpunkter på fylkesveiene og inkluderer ikke nødvendigvis skredutsatte kommunale veier, riks- og europaveier eller områder der ras kan ramme boliger og annen bebyggelse.

I oversikten er det ikke registrert tilsvarende fylkesveipunkter under Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Utsira, Sveio, Etne, Stord, Bømlo eller Fitjar. Hendelsen i Etne viser samtidig hvorfor fravær fra denne listen ikke kan tolkes som at et område er fritt for skredfare.