Nasjonalistledere krever uavhengighet fra Storbritannia

Lederne for de viktigste nasjonalistpartiene i Skottland, Nord-Irland og Wales erklærte mandag sin rett til å velge om de vil forbli i Storbritannia.

USAs: Alle tre sier at de ser en fremtid som EU-land.

Partiene Scottish National Party (SNP), Plaid Cymru i Wales og det irske Sinn Féin møttes mandag i Cardiff og kunngjorde en intensjonsavtale.

Møtet fant sted få dager etter at USAs president Donald Trump sa han ville støtte et forent Irland.

– Våre nasjoner har rett til selvbestemmelse. Ingen Westminster-regjering har rett til å blokkere demokratiet eller undergrave prinsippet om at våre folk skal bestemme sin egen fremtid, heter det i avtalen.

Uavhengighetspartiene er størst

SNP-leder John Swinney, Rhun ap Iorwerth fra Plaid Cymru og Sinn Féins Michelle O’Neill er alle førsteministre i sine respektive nasjoner.

En førsteminister er i Storbritannia tittelen på regjeringssjefen i de selvstyrte regionene i Skottland, Wales og Nord-Irland.

For første gang er uavhengighetspartiene de største i både det skotske og det walisiske parlamentet.

Sinn Féin har vært det største partiet i Nord-Irlands forsamling siden 2022.

«Uaktuelt»

En talsperson fra Downing Street sa mandag at han har sterk tro på unionen som gjør Nord-Irland til en del av Storbritannia.

Statsminister Andy Burnham sa kort tid etter at han tok over makten, at en folkeavstemning for en irsk samling var «uaktuelt». Sinn Féin kritiserte ham sterkt for dette.

Avtalen som ble inngått i 1998, sier nemlig at det skal åpnes for en folkeavstemning dersom den britiske regjeringens Nord-Irland-minister mener at et flertall vil støtte tilslutning til Republikken Irland.

Burnham trakk forrige uke uttalelsen tilbake.

Om Skottland sier Burnham til parlamentsmedlemmene at det kan bli ny folkeavstemning dersom det var «klar konsensus» for det, men skal ifølge rapporter senere ha presisert at en folkeavstemning fortsatt er utelukket.

(©NTB)