Nå starter hverdagen for kongefamilien

Kong Haralds tid og gravferd er over. Nå skal kongehuset stake ut en ny kurs under kong Haakon.

Innenriks: Det blir imidlertid ingen hektisk start for kongefamilien. Kongen har erklært hoffsorg til og med 9. oktober. Det vil si at kongehuset ikke har noen offisielle oppgaver før den tid, før de deretter gradvis gjenopptas.

Noen unntak er det likevel. Kong Haakon skal blant annet delta i statsråd og kan ha audienser. Den viktigste oppgaven for ham i sørgeperioden blir utvilsomt den høytidelige åpningen av Stortinget 2. oktober.

Kongeparets program etter det er foreløpig ikke kjent, men to viktige tradisjoner vil fort gjøre seg gjeldende: Kirkelig velsignelse og signingsferden og det første utenlandske statsbesøket.

Signing og signingsferd

Grunnloven slo opprinnelig fast at monarken skulle krones i Nidarosdomen i Trondheim. Kroningsparagrafen ble imidlertid opphevet i 1908, og kong Haakon VII og dronning Maud var de siste som ble kronet i Norge. Det skjedde 22. juni 1906.

Da kong Olav overtok tronen i september 1957, fantes det ikke lenger noen etablert seremoni for innsettelse utover edsavleggelsen i Stortinget. Kong Olav, som var sterkt opptatt av historiske tradisjoner, ønsket kirkens velsignelse over sin kongegjerning.

Dermed ble den moderne signingstradisjonen skapt 22. juni 1958. Den ble ført videre av kong Harald og dronning Sonja i 1991, men da lagt til 23. juni. Datoen for kong Haakons signing er ikke kjent, men gitt tradisjonen er det ikke utenkelig at den skjer neste juni.

Etter signingen gjennomføres det en signingsferd. Både kong Olav og kong Harald og dronning Sonja reiste først gjennom Innlandet til Trondheim for signingen, før de reiste sørover langs kysten med kongeskipet Norge.

Kong Harald og Sonja delte ferden opp i to etapper, der de på sommeren året etter reiste til Nord-Norge.

Statsbesøk til Norden

En annen viktig milepæl for en fersk monark er det aller første utenlandske statsbesøket. I Norge har det vært en ufravikelig tradisjon at de første offisielle statsbesøkene går til våre nordiske naboland.

Kong Haakon VIIs første utenlandstur som Norges konge gikk til Danmark i oktober 1906. Også kong Olav og kong Harald la sine første utenlandsturer til Danmark.

Selv om den kongelige kutymen i Norge har vært danmarkstur først, er det ikke sikkert det blir tilfelle for kong Haakon.

I de kongelige kretser står nemlig senioritet sterkt. Mens kong Carl Gustaf har sittet hele 53 år på den svenske tronen, kan Danmarks konge, Frederik, kun skilte med skarve to år.

Sykmeldt dronning

Det er heller ikke klart hvordan kongehuset skal operere fremover.

Dronning Mette-Marit er sykmeldt ut året etter lungetransplantasjonen i juni. Da hun ble utskrevet fra Rikshospitalet i midten av juli, sa overlege Are Holm at det tar omtrent ett år før tilstanden stabiliserer seg i en mer normal fase.

Han var samtidig tydelig på at tiden etter transplantasjonen er risikofylt og krevende.

– Det er faktisk én av åtte som ikke klarer seg det første året. Etter ti år er cirka halvparten i live etter en lungetransplantasjon, sa overlegen.

Dermed må kong Haakon få hjelp fra andre i familien de neste månedene.

Uavklart rolle for enkedronning

Dronning Sonjas rolle er foreløpig ikke formelt avklart, men som enkedronning ventes det at hun trapper ned den offisielle representasjonen og overlater scenen til det nye kongeparet.

Kronprinsesse Ingrid Alexandra skal denne høsten studere ved Universitetet i Oslo på utveksling fra Universitetet i Sydney.

Prins Sverre Magnus bor for tiden i Portugal for å studere i Lisboa. Han utfører kun enkelte offisielle oppdrag for kongehuset – der hans første oppdrag på egen hånd var å delta på en markering for den norske Special Olympics-troppen i mai 2025.

Med sine 94 år trapper prinsesse Astrid naturlig ned på sine oppgaver, spesielt etter at hun har hatt flere sykehusinnleggelser det siste året.

Prinsesse Märtha Louise er ikke lenger representant for kongehuset og fører et liv utenfor de offisielle pliktene.

(©NTB)