Yara åpner EUs største anlegg for karbonfangst: – Handler om Europas framtid

To statsministre og en klimakommissær. Den norske gjødselprodusenten Yara slår på stortromma når de mandag åpner Europas første industrielle karbonfangstanlegg i Sluiskil i Nederland.

Utenriks: – Dette er en stor dag. Det handler om Europas industrielle framtid, sier Yara-sjef Svein Tore Holsether til NTB.

I Sluiskil helt sør i Nederland har Yara bygget opp Europas største ammoniakk- og gjødselfabrikk – og nå det første karbonfangstanlegget i drift i Europa. Her skal opptil 800.000 tonn CO2 fanges årlig og fraktes med skip til Norge, der det skal lagres på havbunnen i Northern Lights’ lagre i Øygarden.

Verdens første komplette verdikjede for fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS) på tvers av landegrenser er dermed en realitet.

– Skaper oppmerksomhet

Blant dem som var til stede på den høytidelige åpningen mandag, var statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Nederlands statsminister Rob Jetten og EUs klimakommissær Wopke Hoekstra.

Støre omtaler prosjektet som både imponerende og viktig.

– Dette demonstrerer at CCS faktisk virker. Dette er noe vi har jobbet for i 30 år, sier han til NTB.

– Dette er en del av Norges «grønne giv» med EU, en avtale vi undertegnet i 2023. Nå skjer det, sier han.

De neste 15 årene skal Yara fange rundt 12 millioner tonn CO2.

– Dette prosjektet alene tilsvarer 0,5 prosent av de kombinerte utslippene i Nederland, sier Yara-sjefen stolt.

– Det er klart at dette skaper oppmerksomhet, ikke bare innad i Yara, men også i Europa og i verden.

Til sammenligning er Norges totale utslipp av klimagasser på 44,5 millioner tonn årlig.

Budskap til klimakommissæren

CCS har lenge vært hyllet som en løsning for å få ned utslippene i industrien, men utviklingen har latt vente på seg. Teknologien krever enorme investeringer, og mange bedrifter kvier seg.

– Dette er ikke lett, og investeringen kommer på toppen av andre utfordringer, som høye energipriser og strengere reguleringer, medgir Yara-sjefen.

Interessen er likevel enorm, forteller han. CCS er særlig aktuelt for stål-, sement- og kjemikalieprodusenter.

Holsether har også et klart budskap til EUs klimakommissær.

– Man må ta dette fra ambisjoner til handling. Vi må få opp etterspørselen og skape et marked for produkter med lavt karbonavtrykk. Da trengs det regler og insentiver på markedssiden, sier han.

Brød dyrket med lavkarbongjødsel og lavkarbonsement er eksempler på slike produkter.

Mangler lagre

Men enn så lenge er det mangel på steder å lagre karbonet. Så lenge det ikke finnes nok lagre, er industrien lite villig til å investere stort i ny teknologi.

En EU-lov som ligger på vent i Norge, er Net Zero Industry Act (NZIA). Direktivet, som ble vedtatt i EU sommeren 2024, pålegger oljeselskaper å bygge karbonlagre på havbunnen. Offshore Norge er imot pålegget.

– Å ha nok lagringskapasitet kommer til å være avgjørende, sier Holsether.

Støre er derimot ikke spesielt urolig over at NZIA ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

– Det er ingen hemmelighet at noe av regelverket EU utvikler, er vanskelig for Norge. Dette er et viktig regelverk for Europas grønne omstilling. Regelverket er til behandling hos oss og har svært høy prioritet, sier han.

– Men samtidig er det lett å finne lagringsmuligheter, sier Støre og peker på at fase to av Langskip nå er under utvikling. Denne gangen uten offentlig støtte.

– Norge har i prinsippet kapasitet til å lagre all CO2 fra Europa i mange tiår framover, slår han fast.

Samarbeidserklæring

Støre peker også på at Yara-prosjektet er nok et eksempel på et tett samarbeid mellom Norge og et EU-land, denne gangen Nederland.

Senere mandag skal han og Rob Jetten undertegne en felles erklæring om å styrke samarbeidet.

(©NTB)