Ekspert om trusselen fra Russland: – Vi må holde hodet kaldt

Russland har i årevis blitt anklaget for hybrid krigføring i Europa, og flere nye hendelser kan tyde på en opptrapping. Men vi må holde hodet kaldt, sier Iver B. Neumann.

Ukraina: Ifølge tysk politi var det Russland som sto bak da det ble funnet droner og sprengstoff på flyplassen i Leipzig i forrige måned.

Dansk politi opplyste denne måneden at de hadde avdekket det de omtaler som konkrete russiske sabotasjeplaner mot dansk forsvarsindustri.

Begge deler blir sett på som ledd i Russlands såkalt hybride krigføring mot europeiske land som støtter Ukraina.

Etterretningstjenesten advarer

Etterretningstjenesten har i årevis advart mot det de blant annet har kalt «utvidet virkemiddelbruk mot Ukrainas vestlige støttespillere» fra russisk side.

I sin åpne risikovurdering i 2025 slo tjenesten fast at Russland i økende grad utfører fordekte operasjoner i Europa via stedfortredere som opererer på vegne av statlige russiske aktører.

Ifølge årets sikkerhetsvurdering inngår både spionasje, sabotasje og påvirkningsoperasjoner, og russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester spiller ifølge Etterretningstjenesten en sentral rolle.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer også i sin siste åpne trusselvurdering mot russiske sabotasjeaksjoner mot mål i Norge.

– Hensikten vil være å skape uro i samfunnet og utøve press mot evnen og viljen til å støtte Ukraina. Sabotasje kan også bli brukt for å påvirke, heter det.

Natos artikkel 5

Enkelte har etterlyst et tøffere europeisk svar.

Den daværende sjefen for den tyske etterretningstjenesten BND, Bruno Kahl, antydet alt for to år siden at Nato kunne komme til å utløse artikkel 5 og svare militært på Russlands hybride krigføring. I henhold til artikkel 5 er et angrep på én et angrep på alle.

Under Natos toppmøte i Washington samme år slo lederne fast at slike hybride operasjoner kan nå et nivå som tilsvarer et «væpnet angrep», og at det dermed kan bli aktuelt å utløse artikkel 5.

– Russland angriper oss hver eneste dag nå. Vi må ta dette mye mer alvorlig. Vi er rett og slett for høflige, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen på sidelinjen under Nato-toppmøtet.

Risikerer verdenskrig

Å utløse artikkel 5 vil være et veldig forhastet trekk som kan utløse verdenskrig før vi vet ordet av det, advarer Iver B. Neumann, som er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.

– At russerne står bak slike hybride angrep i Europa, er ikke oppsiktsvekkende. Det har vi visst lenge, sier han til NTB.

– Spørsmålet er hva vi velger å kalle dette og hvordan vi reagerer, sier han.

At Tyskland så tydelig har rettet en anklagende pekefinger mot Russland etter hendelsen i Leipzig, gjør at tyske myndigheter må svare, tror Neumann.

Ettersom Russland nekter for å ha stått bak, så vil det igjen utløse et russisk svar på Tysklands neste trekk.

– Dette er en klassisk spiral, sier Neumann.

Legitimerer mer undertrykkelse

Det er flere bakenforliggende årsaker til at Russland provoserer europeiske land, ut over å skape splittelse om den militære støtten til Ukraina, mener Neumann.

– Russland ser på seg selv som en stormakt og vil bli lagt merke til. De verste de kan tenke seg er å bli ignorert, sier han.

Når Europa svarer på russiske hybridangrep, underbygger det samtidig president Vladimir Putins påstand om at Vesten fører krig mot Russland.

– Da blir det lettere for ham å legitimere mer undertrykkelse hjemme. Disse trekkene er gjengangere i russisk historie, sier Neumann.

«Selvskremming»

Etterretningstjenesten advarer i sin siste trusselvurdering mot det de kaller «tendensen til selvskremming i Vesten» og påpeker at den kan bli selvforsterkende.

– Dette er veldig viktig, mener Neumann.

– Russland er veldig opptatt av å framstille de vestlige demokratiene som ineffektive og rådløse, men vårt svar må være å holde hodet kaldt, sier han.

Dette er en vanskelig balansegang, medgir Neumann.

– Om man ikke protesterer, så framstår man som svak. Om man protesterer for mye, så framstår man også som svak. Denne balansegangen er statsmannskunst, sier han.

Skyggeflåten

Europeiske land kan likevel gjøre mer for å svare på de russiske hybridangrepene, mener Neumann.

– Vi kan for eksempel være mye hardere i klypa med den russiske skyggeflåten, sier han.

– Men Moskva vil da med en viss rett kunne si at dette er en del av Vestens krigføring mot Russland og komme med mottiltak, og spiralen vil fortsette, sier Neumann.

(©NTB)