Vedtok at flyplassen skulle ut – så ble eierskapet skrevet inn i nye vedtekter

I 2022 vedtok eierkommunene at en ny eierstruktur for flyplassengasjementet skulle være på plass innen 1. januar 2025. To år senere dukket det opp et forslag til vedtekter for Karmsund Havn AS der retten til å eie flyplassvirksomhet var skrevet direkte inn i selskapets formål. Robin Hult (Ap) mener dette viser hvordan et midlertidig engasjement var i ferd med å bli permanent.

FLYPLASSAKEN: Historien om Karmsund Havns rolle på Haugesund lufthavn Karmøy startet som en redningsaksjon.

Da finansieringen av den nye driftsmodellen kom i trøbbel i 2018, gikk Karmsund Havn inn med 15,1 millioner kroner gjennom Karmsund Lufthavn Invest AS. Kommunens egne dokumenter viser at investeringen kom etter oppfordring fra ordførerne i eierkommunene, og at engasjementet ikke ble politisk behandlet i de enkelte kommunestyrene.

Senere ble engasjementet uttrykkelig omtalt som midlertidig.

Men det ble aldri avsluttet.

Havnestyret anbefalte å komme seg ut

Allerede i februar 2022 anbefalte styret i Karmsund Havn at eierskapet i Karmsund Lufthavn Invest AS og Lufthavndrift AS skulle avhendes.

Begrunnelsen var klar: Havneselskapet hadde store investeringer foran seg innen den tradisjonelle sjørettede virksomheten, og styret mente videre utvikling av flyplassen burde ivaretas av andre eiere.

Kommunene valgte likevel ikke å gjennomføre en rask exit.

I stedet ble det etablert en mellomløsning.

Satte sluttdato: 1. januar 2025

I 2022 ble selskapsavtalen for Karmsund Havn endret slik at havneselskapet midlertidig kunne fortsette med flyplassengasjementet.

Samtidig ble det vedtatt at deltakerkommunene skulle implementere en ny eierstruktur for Karmsund Lufthavn Invest og Lufthavndrift innen 1. januar 2025.

Saksutredningen forklarte hvorfor.

Karmsund Havn anslo at selskapet kunne være eksponert mot flyplassen i ytterligere 18–36 måneder før dette kunne få konsekvenser for utviklingen av havnevirksomheten.

Med andre ord:

Flyplassen skulle ikke bli en permanent del av Karmsund Havns virksomhet.

Det var i hvert fall planen.

Så kom forslaget om Karmsund Havn AS

I forbindelse med planene om å omdanne Karmsund Havn fra interkommunalt selskap til aksjeselskap ble det utarbeidet nye vedtekter.

Og her dukker en formulering opp som er vanskelig å overse.

Under § 3 om selskapets virksomhet står det:

«Selskapet kan ha eierskap direkte eller indirekte i selskap som er operatør for Haugesund Lufthavn Karmøy, og tilhørende eiendommer.»

Dermed var retten til å eie flyplassvirksomhet skrevet direkte inn i vedtektene til det nye Karmsund Havn AS.

Dette skjedde samtidig som den tidligere vedtatte fristen for å få flyplassengasjementet ut av Karmsund Havn nærmet seg.

Fra midlertidig løsning til permanent formål?

Det er nettopp denne utviklingen Robin Hult (Ap) i Karmøy reagerer på.

Han mener formuleringen i vedtektene viser at flyplassengasjementet var i ferd med å bli permanent, til tross for at kommunene tidligere hadde satt en sluttdato.

Hult beskriver det som et forsøk på å «lure inn» fortsatt flyplassvirksomhet i vedtektene.

Radio Haugaland kan ikke slå fast at formuleringen ble skjult eller bevisst forsøkt sneket gjennom.

Men dokumentene viser at retten til å eie flyplasselskap faktisk ble skrevet eksplisitt inn i det nye selskapets virksomhetsbestemmelse.

Karmøy sa nei

Ifølge Hult gikk Karmøy kommunestyre imot omdanningen av Karmsund Havn til aksjeselskap.

Han mener kommunen dermed også satte en stopper for en modell som kunne ha gjort flyplassengasjementet til en permanent del av havneselskapet.

– Dette hadde tappet Karmsund Havn for midler de enten kunne utbetalt som utbytte til eierkommunene eller brukt til investeringer i utbygging av kaier og annen kjernevirksomhet, skriver Hult til Radio Haugaland.

I de foreslåtte AS-vedtektene sto det samtidig at større samfunnsmotiverte investeringer som kunne gå utover aksjonærenes forventninger til bedriftsøkonomisk avkastning, skulle behandles av generalforsamlingen. Selskapet skulle dessuten bare kunne eies av kommuner.

Vedtektene ville altså ikke gitt styret frie hender til enhver investering.

Men de ville gjort flyplasseierskap til en uttrykkelig del av selskapets tillatte virksomhet.

15 millioner allerede satt inn

Karmsund Havn hadde på dette tidspunktet allerede investert 15,1 millioner kroner i flyplassengasjementet.

I tillegg hadde eierkommunene i 2022 åpnet for ytterligere eksponering og garantier, mens kommuner på Haugalandet samtidig stilte med 20 millioner kroner i lån til flyplassmodellen.

Den politiske orienteringen fra 2025 viser at Karmsund Havn og kommunene fortsatt var tungt økonomisk eksponert mot flyplassen.

I dag regnes store deler av denne kapitalen som tapt.

Spørsmålet ingen har svart på

Dokumentene etterlater derfor et sentralt spørsmål:

Hvorfor ble flyplasseierskap skrevet direkte inn i vedtektene til det nye Karmsund Havn AS når eierkommunene allerede hadde vedtatt at en ny eierstruktur skulle være på plass innen 1. januar 2025?

Og hvem besluttet at denne formuleringen skulle inn?

Det er også et spørsmål om hva som skjedde med havnestyrets anbefaling fra 2022 om å selge seg ut.

For utviklingen gikk i motsatt retning.

Først skulle Karmsund Havn ut.

Så ble fristen utsatt.

Deretter ble flyplassvirksomheten skrevet inn i vedtektene til det foreslåtte nye havneselskapet.

Og samtidig fortsatte diskusjonen om nye offentlige millioner til flyplassen.

Frykter enda større regning

Hult mener saken får ekstra betydning når lokale aktører nå igjen har diskutert muligheten for å kjøpe selve Haugesund lufthavn.

Et slikt kjøp har vært anslått til rundt 200–250 millioner kroner.

Hult frykter at kommunene da igjen kan bli bedt om å stille med store beløp.

– Hvis flyplassen blir kjøpt for 250 millioner, vil tapene kunne bli i samme størrelsesorden framover. Da må midlene tas fra pressede kommunekasser for å finansiere et luftslott, skriver han.

Det er Hults vurdering.

Men dokumentene viser uansett at spørsmålet om Karmsund Havns rolle langt fra ble avsluttet da eierkommunene i 2022 vedtok at en ny løsning skulle være på plass innen starten av 2025.

Tvert imot ble muligheten til å eie flyplassvirksomhet skrevet inn i selve grunnlaget for det foreslåtte nye selskapet.