Slik unngår du høstnedtur etter en skuffende sommer

Når sommerværet skuffer, og alle andre ser ut til å ha hatt perfekt ferie, kan det sette spor psykisk utover høsten og vinteren. Det kan forebygges.

Innenriks: Sommeren er på hell, og skoleferiene over. Tilbake i hverdagen er det noen som kjenner på at sommeren ikke ble helt som håpet.

– Mange føler en skuffelse over at juli måned ble så kald og våt, fordi det skaper begrensninger og endrede planer, sier Hans M. Nordahl, professor i medisinske atferdsfag ved NTNU til Gemini.

Han bekrefter overfor NTB at også de som har svettet seg gjennom hetebølger i sommer, kan bli påvirket av dette, om enn på en annen måte. Man kan bli veldig handlingslammet når det blir for varmt til at man orker å gjøre noe. Hvis nattetemperaturen også har vært veldig høy, går det i tillegg utover søvn og hvor godt man kan hente seg inn igjen om natta.

Været påvirker uansett vår atferd.

– Vi kommer oss mindre ut, er mindre fysisk aktive, møter færre mennesker og får kanskje ikke den avvekslingen og opplevelsene vi hadde forventet. Man blir gjerne gående hjemme, er mindre aktiv og opplever mindre avveksling, sier Nordahl.

Mange er lei

Statsmeteorolog Charalampos Sarchosidis ved Meteorologisk institutt har fått med seg at en del ikke er så fornøyde med sommeren i år.

– Folk er lei spesielt i nord og i vest, sier han til NTB.

Samtidig har folk det helt utmerket i andre deler av landet.

– Vi bor i et land med store kontraster. I sommer har det kommet mer regn i Bergen enn det har kommet i Oslo i hele 2026.

Bergen har faktisk hatt nedbør hver eneste dag siden 24. juli, og 21-dagersvarselet til Yr spår i skrivende stund ingen regnværsfrie dager til bergenserne de neste tre ukene.

I år har flere stasjoner i Innlandet fylke fått mindre nedbør i hele 2026 enn Hovlandsdal i Fjaler kommune i Vestland fylke fikk på én dag, da værstasjonen registrerte 136,5 millimeter 9. august.

– Sånt setter ting i perspektiv, sier Sarchosidis.

Ettervirkninger på psyken

Professor Nordahl sier en skuffende værsommer ikke i seg selv fører til psykiske problemer, men at det er store individuelle forskjeller.

Dermed starter noen kanskje høsten med en tomhet, med mindre energi og en opplevelse av at de aldri fikk den pausen de trengte.

– Dersom dette fortsetter med redusert aktivitet og sosial tilbaketrekning samtidig som dagslyset avtar, kan virkningen vare lenger, sier Nordahl.

Han ber folk huske på at høsten gir nye muligheter til å gjenopprette det man savnet gjennom sommeren.

Tips for å lade batteriene

Sesongvarselet for august, september og oktober viser at en del av trendene i sommer vil fortsette. Det er høy sannsynlighet for at det blir tørrere enn normalt i store deler av Sør-Norge. I nord er det mer sannsynlig at det blir en våtere sesong enn normalt. I hele landet blir det trolig varmere enn det som er normalt for årstiden.

– Det viktigste er å kompensere aktivt for det sommeren ikke ga oss: dagslys, aktivitet, sosial kontakt, avkobling og positive opplevelser, sier Nordahl.

Han har en tipsliste for å inspirere folk, og kanskje dermed kunne forebygge tungsinn når det for alvor blir mørkt og kaldt ute.

* gå ut i dagslys hver dag, også når det er overskyet

* planlegg fysisk aktivitet før man venter på at motivasjonen skal komme

* oppretthold sosial kontakt og lag konkrete avtaler med andre

* legg inn små pauser, dagsturer eller små turer gjennom høsten

* skap noe konkret å se frem til, som en helgetur, konsert, middag eller et personlig prosjekt

* lag alternativer som ikke er avhengige av været

Værsyke og vinterdepresjon

Nordmenn er generelt svært opptatt av vær, men det er svært ulikt hvordan folk reagerer på været og hva de definerer som dårlig vær.

Mange føler seg direkte påvirket fysisk og føler seg værsyke. Det er ikke en medisinsk diagnose, men beskriver det mange opplever på kroppen. Det kan være endringer i fuktighet, temperatur, lufttrykk, skyer, vind og sol. Værsyke personer kan føle økt stivhet og smerter i muskler og ledd, hodepine og migrene, konsentrasjonsvansker, glemsomhet, tretthet og humørsvingninger.

Inn i mørketiden kan flere oppleve en nedstemthet i vintermånedene. Denne tilstanden kalles vinterdepresjon eller Seasonal Affective Disorder (SAD). Hvor vanlig vinterdepresjon er, er omdiskutert, og forekomsttallene varierer betydelig mellom studier.

– Det er generelt en oppfatning blant folk og mange forskere at mindre dagslys om vinteren kan påvirke døgnrytme, søvn og våkenhet, og bidra til økt tretthet og søvnproblemer, sier Nordahl.

(©NTB)