Virus og smitte kan forklare hvorfor yngre søsken tjener mindre

Smitte fra eldre søsken kobles til ulikheter mellom barna senere i livet. En dansk studie viser at luftveisinfeksjoner hos spedbarn gir risiko for lavere utdanning og lønn i voksen alder.

Innenriks: Den danske studien «Germs in the Family» viser at spedbarn som har hatt luftveissykdommer, i snitt ender opp med lavere utdannelse og inntekt som voksne, enn sine eldre søsken.

Forskerne ved Københavns Universitet har funnet ut at spedbarn har betydelig høyere risiko for å bli alvorlig syke når eldre søsken tar med seg virus hjem fra barnehage, skole og annen aktivitet utenfor hjemmet.

– Vi ser at andrefødte barn har to til tre ganger høyere risiko for å bli innlagt på sykehus med luftveissykdommer i spedbarnsalderen sammenlignet med førstefødte barn i samme alder. Dette er spesielt tydelig i de første seks månedene av livet, når barn er biologisk mest sårbare, sier N. Meltem Daysal, førsteamanuensis ved Institutt for økonomi og CEBI ved Københavns Universitet.

Ved å studere registerdata for over 1,2 millioner danske barn har forskerne også funnet at risikoen for at babyer blir alvorlig syke, er større når aldersforskjellen mellom søsknene er liten.

Studien er nylig publisert i American Economic Review.

Sårbare minstebarn

I barns første leveår er immunforsvaret i startgropa, og babyen kan lettere bli smittet. Men også hjernen er under utvikling for å være rustet videre i livet.

Ifølge forskerne kan tidlig, alvorlig sykdom få konsekvenser også senere.

Studien har sett på befolkningsdataene helt fram til barna er voksne. De sier at barn som blir utsatt for luftveissykdommer som spedbarn, har lavere sannsynlighet enn eldre søsken for å fullføre både videregående skole og høyere utdanning. Som voksne tjener de yngste i gjennomsnitt nesten 1 prosent mindre enn sine eldre søsken.

– En betydelig del av inntektstapet kan forklares med at sykdom i spedbarnsalderen påvirker barnas utdanningsløp, sier førsteamanuensis Daysal, som har ledet studien.

Flere teorier

Det er allerede godt kjent via studier og befolkningsstatistikk at eldre søsken ofte gjør det bedre på skolen og i arbeidslivet enn yngre i søskenflokken.

Lenge var rådende oppfatning at familiens størrelse hadde mye å si.

For over 20 år siden kom studien “The More the Merrier?” i Quarterly Journal of Economics som viste at det ikke var familiestørrelsen som var avgjørende, men fødselsrekkefølgen.

– Da vi publiserte vår vitenskapelige artikkel, pekte vi på to mulige forklaringer. Den ene er ganske mekanisk: Foreldre bruker mindre tid på den yngste. Den eldste får mer alenetid med foreldrene, sier NHH-professor Kjell G. Salvanes, en av forskerne bak studien i 2005, i en NHH-artikkel om søskenforskningen.

Han sier tiden alene med foreldrene fortsatt er en sentral del av forklaringen på hvorfor det blir forskjeller på søsken utover i livet. Den andre forklaringen har vært at eldstemann i flokken får ansvarsfulle oppgaver, lærer bort til de yngre og passer på dem. Det kan utvikle organisatoriske evner og bidra til dobbel læring.

– Når du må vise, forklare og lære bort hvordan ting gjøres, kan det også være en fordel for deg selv. Du kommer inn i en modus der du trener på å formidle og strukturere kunnskap, sier Salvanes.

Ikke tilfeldig

Salvanes sier den danske studien er interessant og troverdig.

– Det kan være tidspunktet sykdommen kommer på, og kanskje hvor ofte de blir syke helt tidlig i livet, som betyr noe, sier han.

De danske forskerne har kombinert forskjeller i fødselsrekkefølge med lokale variasjoner i sykdomsutbrudd blant små barn. Dermed kunne de isolere effekten av eksponering for sykdom i spedbarnsalderen fra andre familie- og bakgrunnsfaktorer.

– Slik kan vi identifisere årsakssammenhenger – ikke bare korrelasjoner, sier Daysal.

Forskerne mener resultatene understreker at det å forebygge sykdom blant spedbarn lønner seg for samfunnet på mange måter og over lang tid.

– Gjennom vaksinasjon, god hygiene og støtte til familier som har spedbarn i tillegg til barn i barnehage, kan vi høste fordeler som strekker seg langt utover helsevesenet, sier Daysal.

(©NTB)