Virke advarer mot formuesskatten – Ap og SV mener den er avgjørende for rettferdig fordeling

Virke mener formuesskatten svekker norske eiere og gir utenlandske investorer et konkurransefortrinn. Arbeiderpartiet og SV argumenterer på sin side for at skatten er nødvendig for at de aller rikeste skal bidra til fellesskapet. Faglige utredninger viser at begge sider peker på reelle virkninger av skatten.

Skatt: I et debattinnlegg onsdag går Virkes Hanne Lystad og Brage Baklien hardt ut mot dagens formuesskatt. De mener norske bedriftseiere må hente penger ut av virksomhetene for å betale skatt, mens utenlandske eiere ikke rammes på samme måte.

Virke viser blant annet til at Sverige, Danmark og Finland har avviklet formuesskatten, og mener Norge risikerer at eierskap og beslutningsmyndighet flyttes ut av landet.

Argumentet har støtte hos blant andre Høyre og Venstre. Høyre mener formuesskatten på arbeidende kapital tapper bedrifter for investeringsmidler og gir utenlandske eiere et konkurransefortrinn. Venstre vil også fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.

Ap: De rikeste må bidra

Arbeiderpartiet avviser premisset om at formuesskatten først og fremst er en skatt som rammer vanlige norske bedriftseiere. Partiets hovedargument er at skatten gjør det norske skattesystemet mer progressivt og hindrer at personer med svært store formuer kan ende opp med svært lav skatt.

Ap viser til at de aller fleste nordmenn ikke betaler formuesskatt, mens en svært liten gruppe av de rikeste står for en stor del av inntektene. Partiet argumenterer også med at Norge samlet sett ikke har spesielt høy skatt på formue når blant annet eiendoms- og arvebeskatning tas med.

Dette siste poenget støttes av tidligere offentlige skatteutredninger: Norge er ett av få land med formuesskatt, men har samtidig ingen arveavgift og relativt lav beskatning av bolig og annen fast eiendom. Den samlede beskatningen av kapitalbeholdning er derfor relativt lav sammenlignet med mange andre land.

SV vil gå enda lenger

SV mener formuesskatten er nødvendig for å begrense forskjeller i både økonomisk makt og rikdom.

Partiet ønsker derfor ikke å fjerne skatten på aksjer, men tvert imot gjøre formuesskatten mer progressiv og fjerne verdsettelsesrabatten for aksjer. SV peker på at formue er langt skjevere fordelt enn inntekt, og mener skatten er nødvendig for at personer med store formuer skal bidra mer.

Rødt argumenterer langs samme linje og ønsker en sterkere progressiv formuesskatt på de største formuene.

Senterpartiet inntar en mellomposisjon. Partiet vil beholde formuesskatten av fordelingshensyn, men samtidig redusere belastningen for eiere av små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet høyere bunnfradrag og verdsettelsesrabatter.

Virke har et poeng – men bildet er mer sammensatt

Den ferske Skattekommisjonen viser at kritikken fra Virke ikke kan avfeies. Kommisjonen slår fast at formuesskatten kan skape likviditetsproblemer for eiere som har store verdier bundet i selskaper, men lite kontanter. I slike situasjoner kan eieren bli nødt til å ta ut utbytte, låne penger eller selge aksjer for å betale skatten. Skatten gir også isolert sett et økonomisk insentiv til å flytte fra Norge.

Men kommisjonen nyanserer samtidig påstanden om at utenlandske eiere automatisk har bedre rammevilkår. Selv om få andre land har formuesskatt, har mange andre skatter på kapital, eiendom eller arv. Det er derfor den samlede beskatningen som må sammenlignes.

Det er heller ikke gitt at formuesskatten gjør det mindre attraktivt for en norsk investor å investere i Norge fremfor i utlandet. Skatten følger i utgangspunktet personen og ilegges formuen uavhengig av hvor den investeres. I en åpen økonomi kan lønnsomme norske prosjekter dessuten finansieres med utenlandsk kapital. Utfordringen kan være større for bedrifter som er spesielt avhengige av norske private investorer.

Ny skattekommisjon vil beholde – men redusere

Den ferske Skattekommisjonen fra 2026 illustrerer hvor vanskelig spørsmålet er. Medlemmene er uenige om flere sider av formuesskatten, men kommisjonens kompromiss er verken dagens modell eller full avvikling.

Kommisjonen foreslår at formuesskatten fortsatt skal være en del av det norske skattesystemet, men at satsen reduseres og forskjellene i verdsettelsen av ulike typer formue fjernes eller reduseres kraftig.

Dermed er det faglige bildet mindre svart-hvitt enn den politiske debatten: Formuesskatten bidrar til omfordeling og hindrer at svært formuende personer betaler lite skatt, men kan samtidig gi likviditetsproblemer, påvirke eierskap og skape uheldige vridninger for enkelte bedrifter.

Striden handler derfor i stor grad om hva som skal veie tyngst – hensynet til norsk privat eierskap og kapitaltilgang, eller hensynet til fordeling, skatteinntekter og at store formuer også beskattes.