Kampen om å bli FNs neste generalsekretær tilspisser seg

FN får ved årsskiftet ny generalsekretær og mange mener at det er på høy tid at det blir en kvinne.

Ukraina: Norske Trygve Lie var FNs første generalsekretær og er siden etterfulgt av åtte andre. Alle har vært menn.

Ved årsskiftet rydder portugisiske António Guterres kontoret etter ti år som øverste leder for verdensorganisasjonen, og seks kandidater kjemper om å etterfølge ham.

Denne uken møttes de til utspørring og debatt FN-hovedkvarteret, og tonen var som seg hør og bør i diplomatiets høyborg gemyttlig.

Ingen av de seks utmerket seg, og alle understreket viktigheten av å gjenopprette FNs troverdighet i en tid der kriger raser, diplomatiet svikter og Sikkerhetsrådets resolusjoner ofte framstår som tomme ord.

Kriger og folkemord

FN fikk ved opprettelsen etter andre verdenskrig i mandat å bevare internasjonal fred og sikkerhet og å gripe og straffe folkemord på tvers av landegrensene.

Eksemplene på at organisasjonen har mislyktes har vært mange, og i nyere tid har FN i stor grad framstått som passive stilt overfor Russlands invasjon av Ukraina, Israels angrep på sivile i Gaza og USAs angrepskrig mot Iran.

Stormaktenes vetorett har bidratt til å gjøre Sikkerhetsrådet handlingslammet, og president Donald Trump har i tillegg vendt FN ryggen og kuttet dramatisk i pengestøtten.

Den av de seks kandidatene som til slutt etterfølger Guterres, vil dermed bli stilt overfor en enorm oppgave.

Finansiering av verdensorganisasjonen og dens mange avleggere er en av de viktigste, men mange av medlemslandene krever også reformer.

Bachelet

Michelle Bachelet (71) har vært president i Chile i to omganger, og var FNs høykommissær for menneskerettigheter fra 2018 til 2022.

Som høykommissær hisset hun særlig på seg Israel etter å ha ledet arbeidet med flere kritiske rapporter, samt en svarteliste over selskap med virksomhet i de ulovlige israelske bosetningene i okkuperte palestinske områder.

Hun høstet også skarp kritikk fra USA for å trå varsomt overfor Kina, men også fra Beijing da hun på sin siste dag i jobben la fram en svært kritisk rapport om landets behandling av uigurer og andre muslimske minoriteter.

Grossi og Espinosa

Den argentinske diplomaten Rafael Grossi (65), som siden 2019 har ledet Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), har også meldt seg på i kampen.

Han anklaget tidligere i år Guterres for manglende vilje til å ta initiativ og lover å føre et mer «aktivt diplomati» dersom han blir valgt.

María Fernanda Espinosa (61), som blant annet har vært utenriks- og forsvarsminister i hjemlandet Ecuador, håper også å bli ny generalsekretær.

Hun var president i FNs hovedforsamling fra 2018 til 2019.

Erfarne

Costa Ricas tidligere visepresident Rebeca Grynspan (70) leder i dag FNs organisasjon for handel og utvikling (UNCTAD) og har tidligere hatt en ledende stilling i FNs utviklingsprogram (UNDP).

Carolyn Rodrigues-Birkett (52) er den yngste av kandidatene og var utenriksminister i hjemlandet Guyana fra 2008 til 2015.

Hun har også ledet FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og er i dag Guyanas FN-ambassadør.

Macky Sall (64), som var president i Senegal fra 2012 til 2024, har også meldt seg på. Før presidentperioden var han også statsminister i det vestafrikanske landet, og han har også en periode som leder i Den afrikanske union bak seg.

– Må gripe inn

Flere av dem lovet de under paneldebatten i forrige uke å jobbe for å gjenopprette FNs tillit og å styrke diplomatiets rolle i væpnede konflikter.

Grossi understreket også viktigheten av at FNs generalsekretær griper inn når medlemsland ryker uklar og det i verste fall bryter ut kriger og konflikter.

– Vi må gjenopprette FNs troverdighet som en gyldig samtalepartner, og deretter bruke de verktøyene vi har til rådighet, sa Grossi.

Bachelet understreket at hun ikke kommer til å gi etter for press fra mektige giverland.

– Jeg vil si høyt hva jeg mener. Det er min moralske autoritet og plikt, sa hun.

Lukkede dører

Prosessen videre åpner nå med at Sikkerhetsrådets 15 medlemsland bak lukkede dører holder en prøveavstemning om hvem de ønsker som ny generalsekretær.

Den første avstemningen vil bli etterfulgt av flere lignende avstemninger inntil én kandidat sikrer seg tilslutning fra ni av rådets medlemmer og ingen av de fem faste medlemslandene vetomaktene – USA, Storbritannia, Kina, Frankrike og Russland – benytter seg av vetoretten.

Navnet på den valgte kandidaten vil deretter bli oversendt til FNs hovedforsamling som foretar den formelle utnevnelsen. Den nye generalsekretæren tiltrer 1. januar 2027.

Trumps favoritt?

Diplomater er foreløpig forsiktige med å spå utfallet av prosessen og viser til at en rekke land ennå ikke har bestemt seg for hvem de ønsker.

– Grossi er den som oftest nevnes som favoritt, men løpet er ikke kjørt. Kandidater som Grynspan og Rodrigues-Birkett har også et betydelig antall beundrere, sier Richard Gowan i International Crisis Group til AFP.

Andre navn sirkulerer også i FNs korridorer og mediene, blant dem FIFA-president Gianni Infantino. Han er Trumps førstevalg, mener avisen New York Post å vite.

Tradisjonen er imidlertid at generalsekretærstillingen går på omgang mellom verdensdelene, selv om dette ikke alltid har vært tilfelle.

Denne gangen er det derfor Latin-Amerikas tur til å gjøre krav på posten, og fem av de seks kandidatene kommer da også derfra.

Fire av de seks er også kvinner, og den neste generalsekretæren kan derfor bli historisk.

(©NTB)