Staten vil flytte større kostnader over på tele- og bredbåndsselskapene

Regjeringen foreslår å endre ekomloven slik at tele- og bredbåndsselskaper selv må betale både investeringene og driften av systemene som gjør det mulig for politiet å hente ut lovbestemt informasjon. I dag dekker staten deler av driftskostnadene.

Ekom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har sendt forslaget på høring. Endringen gjelder systemene ekomtilbyderne må ha for blant annet kommunikasjonskontroll og utlevering av trafikk-, abonnements- og lokaliseringsdata til politiet.

Etter dagens regler betaler tilbyderne investeringene, mens staten dekker merkostnader knyttet til driften og kostnadene ved selve uthentingen. Departementet mener dagens regler er uklare og har ført til langvarig uenighet mellom politiet og ekomtilbyderne om hvilke kostnader staten egentlig skal betale.

Vil la tilbyderne betale driften

Departementets foreslåtte hovedmodell innebærer at tilbyderne selv må dekke alle investerings- og driftskostnader for å oppfylle tilretteleggingsplikten. Staten skal bare betale kostnadene når opplysninger faktisk hentes ut og leveres til myndighetene.

Departementet begrunner blant annet forslaget med at kriminalitetsbekjempelse er et så viktig samfunnshensyn at private virksomheter kan pålegges slike krav uten full kompensasjon. En slik modell skal også gi selskapene sterkere insentiver til å velge kostnadseffektive tekniske løsninger.

Politiets behov har økt kraftig

Bakgrunnen er også en kraftig vekst i politiets behov for elektroniske bevis. Antallet henvendelser til tilbyderne, uten oppfølgingsspørsmål, økte fra 6.679 i 2019 til 15.721 i 2023 – en økning på 235 prosent. Med oppfølgingshenvendelser var tallet over 30.000 i 2023.

Utviklingen av 5G og senere 6G ventes samtidig å gjøre systemene som må etableres for politiets tilgang mer avanserte og kostbare. Departementet peker blant annet på at dagens tekniske løsninger for såkalte IMSI-catchere ikke vil fungere på samme måte i rene 5G-nett.

Alternativ: Staten betaler inntil to millioner

Departementet ber samtidig om synspunkter på en alternativ modell. Her kan tilbyderne få et fast påslag på 200 kroner per henvendelse fra politiet, med et maksimalt bidrag fra staten på to millioner kroner årlig per tilbyder.

I dag dekker staten samlet rundt 11–12 millioner kroner årlig i slike merkostnader. Også med den alternative modellen vil tilbyderne måtte ta en større del av regningen enn i dag.

Departementet erkjenner samtidig at økte kostnader for tilbyderne kan føre til høyere priser for kundene, svekke investeringsevnen og i enkelte tilfeller gi konkurranseulemper for mindre selskaper.

Blant selskapene som er invitert til å uttale seg i høringen er Haugaland Kraft, i tillegg til blant andre Telenor, Telia, Ice, Altibox og en rekke fiber- og bredbåndsselskaper. Høringsfristen er 7. oktober.