Overgang til saktevoksende kylling fører til mer import og økte priser

Overgangen fra kylling som vokser fort, til en rase som vokser saktere, har ført til manko i mange næringer. Importen øker, det gjør også kostnadene.

Innenriks: Innen utgangen av 2027 skal saktevoksende kylling være bransjestandard i Norge. Overgangen fra den hurtigvoksende typen Ross 308, som går fra nyklekket til slakteklar på bare 30 dager, til en rase som vokser saktere, går ikke knirkefritt, forteller Nationen.

Etter mange års kamp fikk dyrevernere gjennomslag for sine ønsker om en kyllingrase som ikke vokste så fort at det gikk ut over dyrevelferden.

For å møte etterspørselen i overgangsfasen er det åpnet for større import. Ifølge Landbruksdirektoratet kan importen i år ende på mellom 5000 og 6000 tonn, mer enn en kilo per person. Over 8 prosent av kyllingforbruket i Norge vil trolig bli dekket av import i andre halvår.

Omstillingen fører også til høyere kostnader. Nye kyllinghus med bedre plass, og kylling som lever lenger, fører til høyere kostnader. Engrosprisen på kylling har økt med over 6 prosent det siste halvåret, viser tall fra direktoratet.

– Det er ingen tvil om at kostnadene går opp. Derfor kan prisen på kylling også øke, sier markeds- og administrasjonssjef Endre Myhr i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) . Han viser til at kjedene styrer prisen mot forbrukerne.

– De får svare for seg selv, men kjedene konkurrerer hardt. I første halvår har de hatt mange kampanjer om kylling. Det kan bli prisøkning ut til kundene, men jeg regner ikke med at denne situasjonen vil føre til et stort prishopp, sier Myhr.

(©NTB)