Tradwives og anti-woke-bølge: Kan Netflix fornye «Huset på prærien» for en ny generasjon?

Mange TV-tittere søkte seg til originalen da pandemien herjet. Nå prøver Netflix seg med «Det vesle huset på prærien» for en ny generasjon.

Utenriks: Serien har strømmepremiere torsdag – og der møter seerne familien Ingalls på vei mot sitt nye hjem i prærievogn.

Fansen vil kjenne igjen utfordringene som møtte dem fra bokserien og fra den første TV-adapsjonen, som kom i 1974. NRK viste deler av serien fra 1976 under navnet «Huset på prærien».

Gjenskape seg selv

– Historien handler om mennesker som bestemmer seg for hvem de ønsker å være, og som søker et bedre liv, sier showrunner og eksekutivprodusent Rebecca Sonnenshine for den nye serien til strømmetjenestens nettsted Tudum:

– Man har alltid en mulighet til å skape seg selv på nytt og oppdage hvem man er – hva som betyr noe for en, hva slags mennesker man ønsker å være, hvilke eventyr man vil oppleve, og hva slags liv man ønsker å leve.

«Den sammensveisede Ingalls-familien bygger seg et nytt liv i det amerikanske vesten, der naturens gleder og kampen for å overleve går hånd i hånd», heter det da også i programomtalen.

Urinnvånerperspektiv

Den nye adapsjonen utvider historien utover Ingalls-familiens perspektiv: Når de slår seg ned på jorden de har fått beskjed om er «gratis», møter de osagefolket, som hadde levd der lenge før nybyggerne kom.

Derfor skildres to familiehistorier parallelt, med nybyggerne som ankom med håp om en bedre fremtid – og den katastrofale konsekvensen det fikk for urinnvånerne, ifølge Netflix’ programomtale.

– Skal man fortelle denne historien nå, må også den andre siden få komme til orde, sier Julie O’Keefe, som er av Osage-folket. Hun er kulturkonsulent for serien – slik hun også var for Martin Scorsese-filmen «Killers of the Flower Moon» fra 2023.

Cottagecore og tradwife

Hver versjon av «Det vesle huset på prærien» har speilet sin tids frykt, håp og bekymringer, skriver The Guardian. Det startet med at Laura Ingalls Wilder (1867–1957) kom med sine dels selvbiografiske barnebøker fra 1932 av, i kjølvannet av depresjonstiden.

Virkeligheten bak skal ha vært atskillig mindre sukkersøt og mer brutal. Blant annet noterer bladet Vanity Fair seg at pappa Ingalls i realiteten må ha vært både udugelig og ustabil, der han stadig mislyktes – og dro med seg familien videre.

TV-serien som bøkene inspirerte, hadde premiere i 1974, midt under en økonomisk nedgangstid og oljekrisen. Originalserien opplevde deretter en ny bølge av popularitet etter koronapandemien, som fortsatte: I 2024 var «Little House on the Prairie» den mest sette årgangsserien, med 13 milliarder strømmede minutter.

Det er flere kulturelle og samfunnsmessige strømninger som kan være en mulig årsak. Mange søkte trøst i historien om Ingalls-familiens tilsynelatende enkle og selvbergede tilværelse. I senere tid har interessen økt for selvforsyning, livet på landet og en enklere livsstil – vekk fra et kaotisk moderne liv.

Reagan-favoritt

Også trender som cottagecore og tradwife, som idealiserer husstell, håndverk og tradisjonelle kjønnsroller, kan ha bidratt til å gjøre historien aktuell igjen. Og dette er noe som kan sies å ha en rød tråd tilbake til hvordan Laura Ingalls Wilders bøker ble til:

Det var nemlig datteren Rose Wilder Lane (1886–1968) som bearbeidet morens minner fra barndommen. Lane regnes som en av grunnleggerne av moderne libertarianisme og omskapte morens barndomsfortelling til en skildring av hardføre og selvstendige mennesker som klarte seg uten statlig hjelp.

Dermed ble bøkene ifølge The Guardian også «ansett som en sterk amerikansk myte om motstandskraft i en tid preget av økonomisk krise og mistillit til myndighetene». TV-serien skal angivelig ha vært blant president Ronald Reagans favoritter.

Da nyinnspillingen ble kjent, rykket den konservative, amerikanske medieprofilen Megyn Kelly ut på X med følgende løfte: «Netflix, hvis dere gjør det vesle huset på prærien «woke», vil jeg gjøre det til min hovedoppgave å ødelegge prosjektet deres fullstendig».

Fikk svar

Det fikk hun kontant svar på fra Melissa Gilbert, som spilte Laura i den første TV-serien.

«Se originalen en gang til. Det skal godt gjøres å finne TV som er mer «woke» enn det vi laget. Vi tok opp rasisme, avhengighet, fremmedfiendtlighet, antisemittisme, kvinnehat, voldtekt, mishandling i ekteskapet og alle andre «woke»-temaer du kan tenke deg», skrev Gilbert ifølge USA Today på Instagram.

Skuespilleren bak dagens Charles «Pa» Ingalls, Luke Bracey, tror at måten historien klarer å nå fram på tvers av generasjonene, «sier noe om hvor grunnleggende den er»:

– Dette handler om en familie som prøver å finne sin plass i verden, uttaler han til The Guardian, mens Crosby Fitzgerald, som har rollen som Caroline «Ma» Ingalls, mener hemmeligheten ligger i «en følelse av noe kjent, trygt og hjertevarmt som mange mennesker setter pris på».

(©NTB)