NTB
Lurveleven i fjorden: – Bruk algeklasene til hagegjødsel!
En trådete masse av ulike alger som kalles lurv, er blitt et kjent fenomen langs hele norskekysten. Kraftige tiltak må til for å bli kvitt problemet, men noe kan du gjøre selv. En trådete masse av ulike alger som kalles lurv, er blitt et kjent fenomen langs hele norskekysten. Kraftige tiltak må til for å bli kvitt problemet, men noe kan du gjøre selv.

En trådete masse av ulike alger som kalles lurv, er blitt et kjent fenomen langs hele norskekysten. Kraftige tiltak må til for å bli kvitt problemet, men noe kan du gjøre selv.
Innenriks: Skal man ta seg en dukkert for eksempel i indre Oslofjord, kan man ikke unngå å se de slimete massene. Forskere tror nitrogen, fosfor og varme er hovedårsaker til den eksplosive veksten.
– Det er ikke sikkert det monner så mye for hele fjorden, men plukk gjerne lurv der du pleier å bade. Skyll det for sjøvann og bruk det til gjødsel i hagen, er rådet fra senioringeniør Kim Aalborg ved Norsk institutt for vannforskning.
Han holder til ved Nivas forskningsstasjonen sør for Drøbak, på grensa mellom Frogn og Vestby kommune. I tolv bassenger med sjøvann forskes det på hvordan lurv utvikler seg under ulike forhold.
I bassengene skifter det mellom høyvann og lavvann, og en bølgemaskin kan stilles på to hastigheter.
– Vi tester blant annet hvordan stress fra bølgene virker inn på alger og algevekst, sier Aalborg til NTB.
Lurven vinner år etter år
Forskerne har funnet ut at lurv er ekstremt effektiv til å ta opp næringssalter og vokse. Hvert år blomstrer den opp rundt april måned. Så gror den over nesten hele bassenget. Når lurven dør om høsten, danner den et grått, gjørmeaktig bunnfall som legger seg oppå tangen. Dermed blir det vanskelig for den å ta opp sollys igjen om våren – før lurven er tilbake igjen. Slik vinner lurven år etter år. Jo varmere vann, jo fortere går det.
– Med en gang det nærmer seg 20 grader, begynner alt å utvikle seg veldig fort. Lurven har bare ett cellelag ut mot vannet, så den kan ta opp næringen veldig lett. Tangen har derimot et tjukt lag med læraktig struktur som kan ha vanskeligere for å ta opp næring, forklarer Aalborg.
Aller verst er lurven for tare og ålegress, som vokser på litt dypere vann. Lyset trenger ikke gjennom, og dermed blir fotosyntesen forstyrret.
– Slipp mindre ut
Instituttets forskningsleder Paul Berg er enig i at folk ved fjorden kan bidra – selv om bare større tiltak virkelig kan hjelpe på forholdene i fjorden.
– Du kan prøve å fjerne det som er løst og ligger og flyter, ikke minst for å få hyggelige badeforhold.
Ved å øke bevisstheten om problemene i norske fjorder tror han folk vil tenke seg mer om.
– Alle monner drar. Det gjelder å få så lite utslipp som mulig, så hvis alle tenker litt på hva de slipper ut fra hytter og båter, vil det jo hjelpe, sier Berg.
Forskerne peker på at det blir stadig flere fastboende nær sjøen. Samtidig får hyttene mer moderne fasiliteter, og mange slipper såkalt gråvann rett ut uten å rense det.
For dårlige renseanlegg
Men mer alvorlig er det at kloakkrenseanleggene mange steder ennå ikke er rustet til å fjerne nitrogen og fosfor. Det er disse to stoffene som bidrar mest til algeoppblomstring i sjø og elver.
Klimaendringer gjør også sitt til at problemet øker, ikke bare på grunn av varmen. Kraftigere nedbør fører til mer avrenning ut i sjøen, i tillegg til det som allerede kommer fra landbruket.
Hele kysten
De siste årene har store forekomster av lurv spredd seg langs hele kysten.
– Dette er arter som alltid har vært der, men nå tar de mer overhånd. Det er nok ulike årsaker langs kysten, men jeg tenker at det henger sammen med næringsstoffer og temperatur. Varmere vann ville ikke alene ha ført til en sånn oppblomstring, sier han.
Også nabolandene våre har fått merke problemet. I Danmark har lurv fått navnet «fedtemøg», og i Sverige har «fint trådformiga alger» bidratt til en reduksjon på omtrent 60 prosent av ålegressengene langs Skagerrak-kysten, like sør for Hvaler, ifølge Niva.
– Ikke dødt hav
Til tross for dystre rapporter fra folk flest og forskere, er ikke situasjonen helsvart, understreker Kim Aalborg, som tilbringer hele arbeidsdagen i sjøkanten.
– Det er ikke dødt hav, livet lever som bare det, det er bare artssammensetningen som endrer seg litt fortere enn vi er vant med, sier han og plukker opp en diger klase med sammenfiltret grønn masse. Inni der er det faktisk liv.
– Ja, her kan man finne både børstemark, snegler og tanglopper og mye annet rart.
– Så du har ikke gitt opp Oslofjorden?
– På ingen måte! Jeg har troen på at dette skal bli bra når vi tar de grepene vi tar, og prøver å hjelpe økosystemet så godt vi kan. Da vil økosystemet greie å reise seg igjen, det er jeg helt sikker på, avslutter han.
(©NTB)
