Rapport: Slik kan klimaendringene treffe oss i fremtiden

En ny rapport konkluderer med at klimatilpasning er en uunngåelig konsekvens av fortidens utslipp. Endringene rammer bredt, men ulikt.

Innenriks: – Klimatilpasning angår alle og er alles ansvar, står det i den 272 sider lange rapporten «Norge i hardt vær», som har kartlagt de økonomiske konsekvensene av klimaendringene.

Den ble presentert for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) tidligere i juni.

Rapporten tydeliggjør at konsekvensene av klimaendringene, fra et klimaperspektiv og et økonomisk perspektiv, avhenger både av de faktiske endringene og hvor godt forberedt vi er på dem.

Delt ansvar

– Det er en avveining: Manglende tilpasning kan bli dyrt, men det er også kostbart å investere i tilpasning. Det gir en fordelingsdimensjon, hvor eksisterende økonomiske forskjeller påvirker hvem som har mulighet til å redusere skadevirkninger eller utnytte nye muligheter, står det.

Likevel understrekes det at alle er nødt til å tilpasse seg, enten det er staten eller folk flest.

Det bør derfor tilrettelegges for at staten, bedrifter og enkeltpersoner kan ta gode klimavalg.

– Barrierer i form av manglende informasjon, uklar ansvarsfordeling, målkonflikter og svake insentiver kan føre til dårlige valg for samfunnet som helhet, mener utvalget.

Lettpåvirkelig økonomi

I det siste har det også blitt tydelig hvordan den norske økonomien blir påvirket av internasjonale hendelser. Dette gjelder også fra et klimaperspektiv:

– Robusthet i norsk økonomi og institusjoner i møte med en mer urolig verdensøkonomi er også en del av klimatilpasningen.

– Klimaendringene treffer Norge hver eneste måned og treffer forskjellige deler av samfunnet ulikt. Denne rapporten gjør det lettere å rette innsatsen der den har størst effekt, sier Bjelland Eriksen.

Dette sier rapporten om utsikter og konsekvenser for flere utsatte samfunnsområder:

* Økosystemer: Klimaendringene påvirker økosystemene i samspill med menneskelig arealbruk, høsting, forurensning og mer. Samspillet kan øke faren for irreversible endringer.

* Helse: Dødelighet som skyldes kulde og varme, vil endre seg i takt med at klimaet blir varmere. Nye sykdommer kan nå Norge, og psykisk belastning som følge av naturkatastrofer kan øke.

* Befolkning: Klimaflyktninger kan sette kursen mot Norge.

* Bolig: Det er ventet en fortsatt økning i skader på bygg fra skred, flom og storm.

* Arbeid: Driftsstans og reparasjoner grunnet klima kan føre til tapte inntektsmuligheter, lavere lønn og mulig økt ledighet.

* Tradisjonell urfolksnæring: Reindrift er utsatt for beitekriser. Forekomst og kvalitet på ressurser som bær og vilt kan synke.

* Jordbruk: Det kan bli lengre vekstsesonger med økt produksjon i enkelte regioner. Samtidig ventes økte kostnader knyttet til ekstremvær, sykdommer, skadedyr, erosjon og tap av jordbruksarealer.

* Skogbruk: Her kan det også bli lengre vekstsesong og økt produksjon. Økt omfang og forekomst av insekter, sykdommer, storm og skogbrann kan imidlertid påvirke næringen negativt.

* Fiskeri: Høyere temperaturer og endrede næringskjeder i havet vil påvirke bestandene av artene som norske fiskere høster av. Et middels scenario er en nedgang i fangstvolum på 35 prosent rundt år 2050.

* Havbruk: Økte temperaturer skaper bedre forhold for lakselus. Produksjonen kan måtte flytte seg nordover.

* Kraft: Det kan gå mot økt vannkraftproduksjon som følge av større tilsig. Ekstremvær kan føre til skader på strømnett og anlegg.

* Samferdsel: Flom og skred kan føre til forsinkelser, utrygghet hos befolkningen og behov for rydding, reparasjon og gjenoppbygging.

* Vann og avløp: Økt hyppighet av kraftig nedbør vil legge ytterligere press på et allerede presset vann- og avløpssystem. Samtidig er det ventet færre frostskader på ledningsnettet. Det er også fare for begrensede vannressurser i perioder med høye temperaturer.

* Reiseliv: Norge kan bli et stadig mer attraktivt reisemål for turister som søker seg bort fra varme.

* Beredskap: Ekstremvær kan føre til skader på samfunnskritisk infrastruktur og legge press på kapasiteten i beredskapstjenestene.

* Sikkerhet: Smeltende havis i Arktis kan gi økt strategisk tilstedeværelse fra andre stater.

(©NTB)