Ny plan skal styre Rogalands klima- og naturarbeid fram mot 2050

Rogaland fylkeskommune har vedtatt en ny regional plan for natur og klimaomstilling. Planen setter mål for utslippskutt, naturvern og klimatilpasning, og skal legge føringer for utviklingen i fylket de kommende tiårene.

Klima og miljø: Fylkestinget vedtok 16. juni den nye regionalplanen for natur og klimaomstilling, også kalt NOK-planen. Planen skal bidra til at kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og offentlige aktører samarbeider tettere om å redusere klimagassutslipp, ta vare på naturmangfoldet og styrke den grønne omstillingen.

– Med dette vedtaket setter vi retningen for samfunnsutviklingen i mange år framover. Målet er at Rogaland skal være et lavutslippssamfunn innen 2050, samtidig som naturen skal ha god tilstand, sier leder for Klimaråd Rogaland, Kjartan Alexander Lunde (V).

Får egne klimamål

Den nye planen gir Rogaland egne mål for utslippsreduksjoner og bevaring av naturmangfold.

Fylkeskommunen peker på at klima- og naturkrisen må ses i sammenheng, og at tiltakene skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i hele fylket.

Konkrete tiltak fram mot 2030

Sammen med planen vedtok fylkestinget et handlingsprogram med tiltak som skal gjennomføres de neste årene.

Blant tiltakene er en egen klimasårbarhetsanalyse for Rogaland, videreutvikling av areal- og naturregnskap og etablering av et klimadashboard som skal vise utviklingen i klimagassutslippene i fylket.

– Det viktigste grepet er å legge til rette for bedre samarbeid mellom kommunene om natur- og klimaarbeidet, sier fylkesdirektør Gunn Claire Westad.

Skal styrke kommunenes arbeid

Rogaland fylkeskommune ønsker sammen med Statsforvalteren å etablere et eget nettverk for natur- og klimaomstilling.

Målet er å bidra med kompetanseheving, erfaringsutveksling og felles prosjekter som kan hjelpe kommunene med å nå klima- og naturmålene.

Vil styrke kunnskapen om naturen

I oppfølgingen av planen skal fylkeskommunen arbeide videre med å utvikle naturregnskap og bedre kunnskapsgrunnlaget for arealforvaltning.

Det ventes også nasjonale analyser av både naturtilstand og klimasårbarhet i løpet av 2026, som skal følges opp med egne vurderinger for Rogaland.

Eget løft for vipa

Fylkestinget vedtok samtidig et eget tiltak for å styrke bestanden av vipa, som er klassifisert som kritisk truet.

– Vipa er en viktig del av identiteten både på Jæren og Haugalandet. Vi ønsker å gjøre vårt for å styrke bestanden i Rogaland, sier Lunde.

Planen skal nå danne grunnlaget for klima- og naturarbeidet i fylket fram mot 2050.