Langrennsprofilen etter gjennombruddet: – Jeg har det litt i nøtta også

Langrennslandslagets nykomling Karoline Grøtting slo igjennom med et brak forrige sesong. Endelig kom gjennombruddet hun hadde ventet på og som gjør at hun kan leve selve drømmen.

Sport: 25-åringen fra Hernes i Elverum gikk rundt med et eneste stort smil rundt munnen da hun var på sin første landslagssamling på Sognefjellet i slutten av mai. Da var det alle som ville ha en prat med henne, ikke bare lokalavisen Østlendingen som også var på plass drøye 1400 meter over havet.

Egentlig ville hun helst fortsette på privatlaget Team Anlegg Øst utenfor landslaget. Det fikk hun ikke, men hun fortsetter likevel med sin gamle trener utenfor samlingene.

– Det er dette som har vært drømmen. Det er ingenting annet jeg vil. Jeg føler nå at jeg kan kalle meg langrennsløper for første gang, sier hun til NTB.

Det var i den første helgen i januar at hun slo igjennom med to seirer i den skandinaviske cupen i Finland. Senere samme måned ble det 5.-plass i verdenscupen i Oberhof. Hun avsluttet verdenscupsesongen med 4.-plass i USA.

Litt over natten ble hun en langrennsløper å regne med. Det gjør at hun selv mener det må være lov å ha skikkelig ambisjoner for det som venter i løypa.

– Å få komme på landslaget er jo det største. Det har på en måte vært drømmen siden jeg var en liten jente. Jeg satset jo på langrenn, og da sa jeg alltid at jeg skal på landslaget. Det var målet og drømmen, men man trodde egentlig ikke helt på det. Vi er en skikkelig fin gjeng, og jeg føler at toppnivået på alle økter er verdensklasse, sier hun.

Evaluering

Grøtting tror at det var de treningsmessige endringene hun gjorde før forrige sesong som gjorde utslaget. Det handler om enkle grep som kontinuitet.

25-åringen har vært nevnt som et talent i flere år, men gjennombruddet lot vente på seg. Grøtting tror hun vet hvorfor.

– Jeg tror det er fordi at jeg før har hatt veldig mye avbrekk. Jeg har vært syk, eller så har jeg så vidt kommet i gang med trening igjen, og så har jeg blitt skadet. Det har alltid vært noe. I år har jeg vært litt syk, men ikke i nærheten av så mye som før. Jeg har fått de timene som må til for å bli god. Det har vært en bra balanse mellom næring, hardøkter, restitusjon og alt som må til.

– Er det en grunn til at du har vært mindre syk nå enn tidligere?

– Dette er en vanskelige balansegang, men før hadde jeg nesten ikke hviledager. Jeg bare kjørte på. Man merker ikke at man er sliten før man faktisk hviler. Så det kan jo være det, samtidig som jeg kanskje ikke slappet av så mye utenom øktene før. Jeg har skjønt at det utenom øktene også er en del av jobben, eller en del av treningen. Du trener, men du må også gjøre jobben utenfor øktene. Jeg tror det er det jeg har skjønt i år.

Seig

Da hun begynte å hevde seg skjønte Hernes-jenta at her var det muligheter. Det var mulig å kjempe med de beste.

– Du er en løper som aldri gir deg? Litt slik som Jessie Diggins? Det er ikke lett å bli kvitt deg for de andre når du lukter at her kan du faktisk vinne?

– Ja, jeg gir meg ikke. Jeg har det litt i nøtta også. Man må ville det.

– Kan du bli enda bedre?

– Jeg skal bli bedre. Jeg skal gjøre akkurat det samme som før, bare enda bedre.

I den kommende sesongen skal hun fortsette å dra til høyden for å trene. Femmila i VM i Falun blir sesongens store mål. Dessuten håper hun på enda en debut.

– Det hadde vært kult å få være med i Tour de Ski. Jeg føler at det hadde passet meg veldig bra hvis jeg er i form. Sist sesong gikk jeg ikke fort nok på Beitostølen til at det ble aktuelt. Denne gangen skal jeg komme meg dit, konstaterer hun offensivt.

(©NTB)