Israelske ministre ber om opptrapping i Libanon

To fremtredende ministre i Israels regjering ber om en opptrapping av krigen mot Hizbollah i Libanon. Én av dem mener hovedstaden Beirut må bombes på ny.

USAs: Israel har under våpenhvilen som ble inngått 16. april, fortsatt angrepene mot det de sier er mål knyttet til den libanesiske Hizbollah-militsen.

Minst 3123 mennesker er drept i israelske angrep i Libanon siden 2. mars, ifølge libanesiske myndigheter, blant dem minst 125 helsearbeidere. Bare siden våpenhvilen ble inngått for fem uker siden, er rundt 700 mennesker drept i israelske angrep, særlig mot Sør-Libanon.

Hizbollah har siden også fortsatt å angripe israelske soldater som har invadert det sørlige Libanon, og sendt droner over grensa til Israel.

– Det er på tide at statsministeren tar et klart standpunkt overfor Donald Trump og forteller ham at Israel vender tilbake til krig i Libanon, sier Israels nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir på X mandag.

Da våpenhvilen trådte i kraft, sa Trump at USA forbyr Israel å bombe Libanon.

Bombing av Beirut

– Elektrisiteten i Libanon må kuttes, Zahrani må erobres, og intensiv krigføring må gjenopptas, fortsetter Ben-Gvir.

Zahrani er en elv i Libanon som ligger enda lenger nord enn der hvor israelske bakkestyrker i dag befinner seg.

Finansminister Bezalel Smotrich tar på sin side til orde for nye angrep mot Beirut i møte med Hizbollahs droneangrep.

– For hver eksplosive drone må ti bygninger falle i Beirut, sier Smotrich samme dag som det israelske militæret rapporterte at en 19 år gammel soldate er drept i kamp i Sør-Libanon.

Dermed er tallet på drepte på israelsk side i krigen som brøt ut 2. mars, oppe i 24. Blant dem var 23 soldater.

8. april, samme dag som våpenhvilen mellom USA, Israel og Iran trådte i kraft, gjennomførte Israel massive angrep mot Beirut og andre deler av Libanon. Over 350 mennesker ble drept på én dag, ifølge helsedepartementet.

24 landsbyer beordret evakuert

For andre dag på rad ba Israel mandag innbyggerne i en lang rekke landsbyer i Libanon om å forlate sine hjem under trussel om nye israelske angrep tross våpenhvilen.

Også søndag beordret det israelske militæret befolkningen til å flykte fra til sammen 16 landsbyer sør og øst i Libanon, inkludert Bekaadalen og Baalkbek-Hermel i nordøst. Advarselen ble fulgt opp med israelske angrep mot 30 steder sør og øst i Libanon, ifølge det libanesiske nyhetsbyrået NNA.

Ordlyden i mandagens advarsel er identisk med de to foregående, bortsett fra at åtte nye landsbyer nå er lagt til.

– For deres sikkerhet oppfordrer vi dere til å umiddelbart bevege dere minst 1000 meter unna områdene som er nevnt, sier det israelske militærets arabiskspråklige talsmann Avichay Adraee i en melding på X der han lister opp navnene på landsbyene, som hovedsakelig ligger i Sør-Libanon.

Ikke del av våpenhvilen

Israel sier angrepene skjer i lys av Hizbollah-bevegelsens brudd på våpenhvilen. Den libanesiske motstandsbevegelsen er ikke en del av våpenhvileavtalen som Israel inngikk med regjeringen i Libanon 16. april.

Den Iran-allierte gruppen har også angrepet mål på andre siden av den israelske grensa. Søndag tok Hizbollah på seg ansvaret for over 20 slike angrep med blant annet raketter, angrepsdroner og artilleri.

Mulig avtale med Iran

De israelske angrepene skjer samtidig som det kom sterke signaler fra Washington om at USA og Iran i ferd med å inngå en intensjonsavtale om å forlenge våpenhvilen og avslutte krigen som Israel også er part i. Avtalen innebærer ifølge iranske medier at Israel må avslutte sin krigføring i Libanon.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu understreket søndag at han har fått løfter fra USAs president Donald Trump om at Israel fortsatt vil ha rett til «å forsvare seg selv mot trusler på alle fronter, inkludert i Libanon».

– Eksistensiell trussel

Hizbollahs leder Naim Qassem uttrykte samme dag håp om at USA og Iran snart sluttfører en avtale som også omfatter Libanon og en full stans i kamphandlingene. Samtidig gjentok han Hizbollahs motstand mot direkte samtaler mellom Israel og Libanon.

De to landenes regjeringer innledet i vår slike samtaler med mekling fra USA, og en fjerde runde er planlagt i juni.

– Vi og vårt folk står overfor en eksistensiell trussel. Vi kommer ikke til å gi oss, selv om hele verden vender seg mot oss, sa Qassem.

Han avviser muligheten for at Hizbollah kan la seg avvæpne og mener det er ensbetydende med utslettelse.

Over 1 million på flukt

Den sjiamuslimske Hizbollah-militsen ble opprettet som en motstandsbevegelse som følge av Israels andre invasjon av Libanon i 1982. Bevegelsen har siden kjempet en rekke kriger mot Israel. Sist gang Hizbollah-soldater tok seg inn på israelsk jord, var i forkant av krigen i 2006.

Libanon ble kastet ut i krig igjen etter at Hizbollah begynte å skyte raketter inn i Israel 2. mars. To dager tidligere hadde USA og Israel innledet sin angrepskrig mot Iran.

Hizbollah beskrev angrepene både som gjengjeldelse for drapet på Irans øverste leder på krigens første dag, og som forsvarshandlinger etter et år med israelske brudd på våpenhvilen som ble inngått i 2024. Israel svarte med å invadere nabolandet i nord for sjuende gang siden 1970-tallet.

Rundt 1,2 millioner mennesker ble drevet på flukt fra Sør-Libanon som følge av de israelske angrepene.

Etter våpenhvilen har mange vendt hjem, på tross av at angrepene har fortsatt og hele boligområder ligger i ruiner.

(©NTB)