Sjefen for Trumps Gaza-styre åpner for at Hamas kan bestå som politisk bevegelse

Kravet om at Hamas avvæpnes er ikke gjenstand for forhandlinger, fastslår Nickolay Mladenov, diplomaten som leder Donald Trumps såkalte fredsråd for Gaza.

Utenriks: USA meklet for sju måneder siden fram en våpenhvile mellom Israel og Hamas, og i avtalen var avvæpning av den palestinske bevegelsen et sentralt punkt. Israel okkuperer over halvparten av Gaza, og ifølge hjelpeorganisasjoner slipper de ikke inn nok nødhjelp, mat og andre nødvendige varer til sivilbefolkningen.

Da Mladenov onsdag besøkte Jerusalem, sa han at Hamas kan spille en rolle i Gaza etter krigen dersom gruppen avvæpnes.

– Vi ber ikke om at Hamas forsvinner som politisk bevegelse, sa den bulgarske diplomaten på en pressekonferanse.

Mladenovs uttalelser er i strid med noen av Israels uttalte mål om å ødelegge Hamas, som har styrt Gaza i over to tiår.

– Langt fra perfekt

Den mangeårige FN-toppen ble i fjor utnevnt til høyrepresentant for Gaza i Board of Peace, noe som betyr at han har oppsyn med våpenhvilen som ble inngått mellom Israel og Hamas i fjor. Han har også ansvar for den internasjonale arbeidet med å avgjøre Gazas fremtid etter krigen.

Mladenov kritiserer Hamas for å ha konsolidert sin makt i deler av Gaza og sier de gjør dette for å presse fram bedre vilkår i en forhandling.

Siden våpenhvilen trådte i kraft, er minst 846 palestinere drept i israelske angrep mot Gazastripen, ifølge helsemyndighetene, og lite framgang er gjort i forhandlingene om en varig løsning for Gaza.

Men våpenhvilen holder, sa Mladenov onsdag.

– Den er langt fra perfekt. Den brytes hver dag, og noen av bruddene er veldig alvorlige, sa Mladenov.

– En generasjons arbeid

Da våpenhvilen trådte i kraft, okkuperte israelske styrker rundt 55 prosent av Gaza – et territorium på størrelse med Hamar kommune. Siden har israelske styrker okkupert enda mer land, og de over 2,2 millioner Gaza-palestinerne er presset inn på et stadig mindre landområde.

Det vil ta en hel generasjon å gjenoppbygge Gazastripen og rydde opp ruinene, sa Mladenov i Jerusalem.

– Hvis vi ser på de titalls millioner tonn med ruiner som må fjernes, og på antallet mennesker, over 1 million mennesker, som trenger noen form for permanent husly og grunnleggende vann og sanitet, så er dette, i enhver målestokk – en generasjons arbeid for Gaza, sier Mladenov.

Ber Hamas tre til side

Hamas har styrt Gazastripen siden 2007, etter at partiet vant det forrige demokratiske valget på Gaza og Vestbredden.

– Vi ber det politiske lederskapet til dem som styrer Gaza nå, om å tre til side. Dette er et krav i Sikkerhetsrådets resolusjon i 20-punktsplanen, sa Mladenov i Jerusalem

– Et politisk parti som tar avstand fra væpnet aktivitet, kan konkurrere i nasjonale palestinske valg. Det som ikke er gjenstand for forhandling, er imidlertid at væpnede fraksjoner eller militser kan eksistere ved siden av en palestinsk overgangsmyndighet, sier Mladenov.

Opptrapping

Fire israelske soldater er drept i angrep fra militante palestinere siden våpenhvilen trådte i kraft, ifølge Israel, som avviser anklagene om at de ikke slipper inn nok nødhjelp til Gaza.

De siste dagene har Israel trappet opp sine angrep på Gazastripen, og mange palestinere frykter at en ny fullskala krig kan være på trappene.

Gazakrigen brøt ut da væpnede palestinere under ledelse av Hamas gikk til angrep på Israel 7. oktober 2023. Rundt 1200 mennesker ble drept, de fleste sivile, og 251 ble tatt som gissel i Gaza.

Israelske angrep har siden drept minst 72.724 palestinere, ifølge Gazas helsedepartement. De fleste av de drepte var sivile.

(©NTB)