Nav-ofre setter sin lit til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Tre ofre for den omfattende trygdeskandalen fra 2019 har bedt Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) om å behandle deres krav om oppreisning.

Innenriks: – Saken er tatt opp og registrert. Det betyr at de innledende kravene er oppfylt, sier advokatfullmektig Håvard Sanne-Halvorsen for det sveitsiske advokatfirmaet Baudenbacher Law AG til NTB.

Det er Baudenbacher som har levert klagen til EMD på vegne av de norske saksøkerne.

Saken er foreløpig ikke forkynt for Norge, får NTB opplyst hos Regjeringsadvokaten. Det betyr at den foreløpig ikke har nådd terskelen for reell behandling.

96 prosent blir avvist

I et brev fra EMD til advokatene opplyses det om at saken vil bli behandlet «så snart det er praktisk mulig».

Saken vil først bli behandlet av en enedommer, som i prinsippet kan avvise saken.

– Men det er mye som skal til for at dét skjer. I henhold til kriteriene til EMD kan man kun avvise saker som ikke inneholder noen krenkelser av menneskerettighetene, sier Sanne-Halvorsen.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) peker på sin side på at 96 prosent av klagene fra Norge blir avvist hos EMD.

– Et sånt brev betyr som oftest ikke annet enn at de har mottatt saken. Det er veldig få som kommer gjennom systemet, sier kommunikasjonsrådgiver Magnus Eide.

– God sak

Sanne-Halvorsen er på sin side håpefull.

– Vi er sikre på at vi har en god sak, sier han og viser blant annet til den mye omtalte Nav-rapporten fra 2014 som Stortinget nylig instruerte regjeringen til å frigi.

Rapporten ble holdt hemmelig overfor Stortinget under opprydningen etter trygdeskandalen.

I rapporten framgår det blant annet at en arbeidsgruppe for departementene allerede i 2014 vurderte at Navs praksis med å kreve at mottakere av ulike trygdeytelser oppholdt seg i Norge, var i strid med EØS-reglene.

Saken ble klaget inn for EMD etter at norske domstoler i tre rettsrunder har nektet ofrene erstatning for ikke-økonomisk skade. En anke til Høyesterett ble avvist av ankeutvalget uten begrunnelse.

Klagerne har bedt EMD om å vurdere om Norge har brutt menneskerettighetene systematisk, og om norske domstoler har gitt ofrene effektive rettsmidler.

Tre saker

Klagen dreier seg konkret om tre saker:

* En trebarnsmor som er 100 prosent ufør, og som oppholdt seg lovlig i Spania der ektefellen hadde arbeid. I 2015 krevde Nav plutselig tilbakebetaling av 182.058 kroner i uføretrygd og stanset alle utbetalinger fram til 2020 – til sammen drøyt 2 millioner kroner. Det medførte at familien måtte selge hjemmet. Kvinnen ble i tillegg anmeldt for trygdebedrageri.

* En mann diagnostisert med bipolar lidelse. Han oppholdt seg lovlig i EØS-området mens han mottok arbeidsavklaringspenger, men i 2016 ble han dømt til fem måneders fengsel for trygdebedrageri og plassert i Halden høysikkerhetsfengsel i 73 dager. Da hadde han nylig blitt operert i foten. I fengselet ble både den psykiske lidelsen og fotlidelsen betydelig forverret, og foten måtte senere amputeres.

* Nå avdød kvinne som ble dømt for trygdebedrageri og tilbrakte 61 dager i fengsel. Kvinnen, som var en av grunnleggerne av Foreningen for NAV-skandalens ofre, døde av kreft i januar i fjor.

Alle tre har tidligere saksøkt staten med krav om erstatning for ikke-økonomisk skade. Ingen har fått medhold.

Kan få store konsekvenser

Det er riktigheten av dette EMD nå skal vurdere. Dersom EMD kommer til motsatt konklusjon av norske rettsinstanser, kan det få vidtrekkende konsekvenser, skriver saksøkernes advokater i en pressemelding.

– EMD kan pålegge Norge å betale erstatning til klagerne og fastslå at systematisk brudd på menneskerettighetene har funnet sted, skriver de.

Dette vil i så fall bety et omdømmetap for Norge, mener advokatene.

I tillegg kan norske domstolers håndtering av saken bli ansett som brudd på retten til rettferdig rettergang og effektive rettsmidler, og Norge kan bli pålagt å etablere en kollektiv oppreisningsordning.

(©NTB)