Utgiftene til bolig flatet ut i fjor – mer stabilt

Etter flere år med kraftig vekst i nordmenns utgifter til bolig, flatet det ut i fjor. Men årsaken var først og fremst renten – som nå kan være på vei opp.

Innenriks: – Utviklingen har flatet ut i 2025, både for selveiere og andelseiere. For folk som leier bolig har boutgiftene vært mer stabile de siste årene, og fortsetter på omtrent samme nivå i 2025, sier rådgiver Kristina Støren i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Mellom 2020 og 2024 økte utgiftene til bolig kraftig, og det har utgjort en stadig økende del av inntekten til folk. Økningen har vært størst for de som eier sin egen bolig, og rentene trekkes fram som årsak.

– Styringsrenten ble satt opp flere ganger fra 2021, som gjenspeiles i økte renteutgifter, spesielt i 2023 og 2024, skriver SSB.

Stabiliserte seg på høyt nivå

Selv om styringsrenten ble satt noe ned i andre halvår av 2025, ser SSB ikke en nedgang i renteutgifter i tallene for 2025 sammenlignet med 2024.

– Utflatingen av boligutgifter i 2025 skyldes i hovedsak at renteutgiftene har stabilisert seg på et høyt nivå etter 2024, ettersom styringsrenten ble holdt stabil til midten av 2025, sier Støren.

I mars varslet Norges Bank at renten trolig blir hevet på et av de neste rentemøtene. Det er åtte rentemøter i året.

Par bruker minst

I snitt brukte nordmenn 178.912 kroner i samlede boutgifter i 2025, ifølge SSB.

19 prosent av befolkningen brukte i fjor 40 prosent eller mer av inntekten etter skatt på boutgifter. Det regner SSB som «høy boligutgiftsbelastning».

– Andelen med høy boutgiftsbelastning er spesielt stor for aleneboende i alder 16–44 år og 45–66 år og for enslige forsørgere. Mer enn en firedel av enslige forsørgere og aleneboende på 45–66 år har høy boutgiftsbelastning, skriver SSB.

– Gruppene der færrest har høy boutgiftsbelastning er par med barn og par uten barn på 45 år eller eldre. I disse gruppene har under 10 prosent høy boutgiftsbelastning.

(©NTB)