Ridder Bendik Hofseth spiller kjempekonsert i Operaen

Riddere er neppe hverdagskost på Cosmopolite, men 21. april tildeles Bendik Hofseth (63) St. Olavs-ordenen nettopp der. I juni står Operaen for tur.

Innenriks: Komponisten og saksofonisten mottar utmerkelsen Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt virke for norsk og internasjonalt musikkliv, ifølge Slottet.

– Man leser om folk som får St. Olavs-ordenen, som kolleger innen klassisk musikk – og også jazzmusikere har jo blitt tildelt denne ordenen etter hvert. Men jeg hadde egentlig aldri tenkt at jeg skulle inn i den klubben selv. Jeg ser det som en anerkjennelse og respekt for det jeg har gjort i sum, sier Bendik Hofseth til NTB.

I sommer blir det konsert i Operaen i Oslo – med en lang rekke musikere Hofseth har spilt med opp gjennom årene.

Falck har leid Operaen

Det er Christer Falck som står bak. 21. juni har han trommet sammen hele 1990-tallsbandet til Hofseth, bestående av Øystein Sevåg, Eivind Aarset, Knut Reiersrud, Audun Erlien og Reidar Skår.

Trommeslager var nå avdøde Paolo Vinaccia, og der stepper Audun Kleive inn. De var å høre på utgivelser som «IX», «AmuseYourself» og «Planets, Rivers and … Ikea», som nærmet seg poplandskapet, og instrumentalene «Metamorphoses», «Colours» og «XI», beskrevet som jazzklassikere.

Tolkes av andre

Men også Bendik Hofseths band av i dag er med i Operaen, med Mats Eilertsen, Helge Iberg, Per Oddvar Johansen, Sidiki Camara, Helge Lien, Frode Berg og Knut Aalefjær – sammen med et tjuetalls gjester som skal tolke Hofseths låter gjennom en lang karriere.

– Han lager festival om meg, ler Hofseth, og legger til at «alle fortjener en Christer Falck en gang i livet»:

– Han har så stor tro på meg – større enn det jeg selv har. For skal man få gjort noe, må man ha litt selvkritikk så det ikke blir for mye, sier Bendik Hofseth, som knapt ser seg tilbake selv.

Følger begeistringen

– Nesten ingenting, svarer han på spørsmål om han lytter til det han laget tidligere i karrieren. Når han har spilt i utlandet og de vil ha ting med norske tekster fordi «de synes norsk er eksotisk», synger Hofseth noen av sine gamle låter. Det skal han også gjøre i Operaen.

– Fantastisk å være 63 år gammel og fortsatt kunne stå for det jeg skrev for 30 år siden og finne nye ting i dette materialet. Nå gir jeg mer faen, sier den ellers vennlige Hofseth, som fortsetter å skrive musikk.

– Jeg følger begeistringen – og den vet jeg ikke hvor tar meg hen.

Utrette noe

Opp gjennom årene har han utenom musikkarrieren gjort mye på frivillig basis på grasrotnivå, så vel som å lede organisasjoner som Tono, Nopa og Phonofile og festivaler som by: Larm. Han jobbet også med det digitale åndsverkmarkedet gjennom FN-organisasjonen World Intellectual Property Organisation.

– I sum er det mange usynlige bakmannsroller – i grunnen litt slik jeg føler meg som musiker også. Jeg er en «musikernes musiker», ikke så fremtredende i offentligheten, sier Hofseth med et smil.

– Faren min døde da jeg var ung. Da følte jeg at jeg måtte bringe livet videre – ved å gjøre en liten forskjell, rette forhold til noe bedre, skrive en god bok, leve så anstendig som jeg kunne, sier han om engasjementet utenom.

Synlig tegn

Han understreker at han ikke har søkt dette selv, og tenker at den nybakte ridderstatusen er noe som har skjedd ham og som han aksepterer med ærefrykt.

– Jeg tenker på at dette ville gjort min far og mor stolt, og også min avdøde kone. Jeg tar dette imot med den stolthet de ville hatt på mine vegne.

Bendik Hofseth ga i fjor høst ut hele fem album: LP-boksen «Forest», og jazzalbumet «Lux ex lacrimis», som betyr «lys ut av tårer» og er skrevet til hans nylig avdøde kone Evalill.

(©NTB)