Sjeføkonomer mener frontfagsenighet og Midtøsten-utvikling peker mot renteheving

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge sier enigheten i frontfaget og utviklingen i Midtøsten peker i samme retning: Renteheving i mai eller juni.

Innenriks: Både innenlands og utenlands har det i helgen vært store nyheter som påvirker norsk økonomi. Partene i frontfaget ble enige om en lønnsramme på 4,4 prosent og avverget dermed storstreik. Det setter rammen for lønnsoppgjørene utover våren.

Samtidig fortsetter den store usikkerheten i Midtøsten. Den midlertidige våpenhvilen på to uker er snart halvveis, og i helgen har det gått i negativ retning med hensyn til mulig fred.

Søndag ble fredssamtalene mellom USA og Iran i Islamabad i Pakistan avbrutt, og president Donald Trump har varslet en amerikansk blokade av Hormuzstredet. Fra før kontrollerer Iran Hormuzstredet og har tjent penger på slippe gjennom skip de vil ha gjennom, også under krigføringen de siste seks ukene. Men med en amerikansk blokade i tillegg kan stengingen av Hormuzstredet bli total.

– Begge deler taler for en økt rente, sier Knudsen til NTB.

Vanskelig å holde målet

I lys av de siste års tendenser mener han lønnsoppgjøret i realiteten ligger an til å ende på 4,6 eller 4,7, som er noe høyere enn Norges Banks anslag på 4,5 prosent.

Rentebeslutningen er i ferd med å bli veldig politisk, mener Knudsen og viser til LO-leder Kine Asper Vistnes’ utspill mandag morgen der hun advarer Norges Bank om at en renteheving vil motarbeide lønnsoppgjøret.

– LO kan godt si at det er ansvarlig med 4,4 prosent, men når lønnsrammen er såpass høy, vil det bidra til at inflasjonen holdes høyere, og det blir vanskeligere for Norges Bank å holde målet, sier han.

Mai eller juni

Han påpeker at lønnsvekst er en sterk inflasjonsdriver.

– Det er litt vanskelig å se for seg at Norges Bank kommer til å styre på noe annet vis uten å legge om mandatet, sier han.

Norges Bank skal opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon, med mål rundt 2 prosent, ifølge sentralbankloven.

Knudsen anslår en 50 prosent mulighet for at rentehevingen kommer i mai. Hvis den ikke kommer da, så er det en veldig høy risiko for at den kommer i juni.

– Hvis det fortsatt er stor usikkerhet om Midtøsten, kan det hende at de gir seg selv en ekstra måned og lander på juni, sier han.

Tror på to rentehevinger

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie er enig i at det går mot renteheving. Helgens utvikling både innenlands og utenlands har i stor grad bekreftet det økonomene allerede har trodd, mener hun.

Haugland tror det blir to rentehevinger, én i juni og én i september.

– Frontfaget gir ikke grunner til enda flere hevinger, men understøtter at renten skal opp igjen i år, sier hun.

Selv om lønnsøkningen ikke er like som høy som den har vært, er den høyere enn det som er forenlig med inflasjonsmålet på 2 prosent. Hun tror bedriftene kommer til å velte kostnadene over på forbrukerne gjennom økte priser.

Utviklingen i Midtøsten har nok ikke vært overraskende, verken for markedet eller offentligheten for øvrig, mener hun.

– Det ble ingen snarlig deeskalering som man kunne ha håpet på. Men det kom ikke så overraskende på, kanskje, at det ikke ville løse seg så veldig lett, sier hun.

(©NTB)