LO og NHO vil ha momsfritak for alle nyhetsmedier: – En fri presse sikrer beredskapen

Fri og redaktørstyrt presse handler om beredskap, sier toppsjefene i NHO og LO. De mener momsfritaket for mediene må være plattformnøytralt.

Innenriks: – Journalistikk koster penger, men det er jammen meg mye dyrere å ikke ha fri journalistikk, slår NHO-leder Ole Erik Almlid fast overfor NTB.

Han peker på USA og også deler av Europa som mister deler av den frie pressen. For at samfunnet skal funke i en krisesituasjon, krever det at befolkningen stoler på hverandre, sier de to toppsjefene.

Vanligvis er de steile motparter, men i synet på pressen står de sammen.

– Et ekstremt viktig beredskapselement er at vi faktisk kan stole på det vi får av informasjon. At dette ikke er styrt av noen med interesser, men at man forholder seg til fakta, understreker LO-leder Kine Asper Vistnes.

Hvordan medielandskapet er geografisk, er også vesentlig, påpeker LO-lederen.

– Ytringsfriheten påvirkes veldig av hva slags miks vi har – vi må ha de små lokalavisene, og vi må ha de store riksmediene, sier hun.

Strammet inn igjen

Da merverdiavgiften kom i 1970, ble det gjort et unntak for papiravisene. Begrunnelsen var at det frie ord ikke skulle skattlegges. I takt med digitaliseringen fikk også avisenes digitale produkter, fagpresse og TV-nyheter fritak.

Men i 2023 ble noe av fritaket trukket tilbake. I dag har vi derfor en differensiert ordning, med avgiftsfritak for tekstbaserte nyheter distribuert på digitale plattformer, mens det er moms for elektroniske nyheter på lyd og video.

Medietilsynet har også tydelig gått inn for å gjeninnføre momsfritaket for alle nyhetsplattformer for å sikre mediemangfold og demokrati.

– Slik Medietilsynet ser det, medfører differensierte merverdiavgiftssatser på nyhets- og aktualitetsinnhold en samfunnsrisiko, skrev direktør Mari Velsand i en kronikk i Journalisten i januar i fjor.

Vistnes og Almlid støtter nå altså dette synet og mener momsfritaket for nyhets- og aktualitetsmedier må gjøres plattformnøytralt igjen. Dermed behandles journalistikk likt, uavhengig av publiseringsform.

– Må bli mer robuste

Almlid peker på at mediebedriftene nå konkurrerer på helt andre vilkår enn før – ikke minst mot gigantselskaper internasjonalt. Derfor må norske mediehus styrkes økonomisk og gjøres mer robuste.

– Ut ifra bedriftsperspektiv trenger vi et tillitsbasert samfunn, og da er mediene helt avgjørende, legger NHO-sjefen til.

Et utvidet momsfritak vil nødvendigvis koste penger. Begge arbeidslivssjefene viser til neste års statsbudsjett – mens Almlid også peker på skatteforliket. Han har også et forslag som han kaller «long shot»:

– Kanskje er mediene en del av landets kritiske infrastruktur i en krisesituasjon, sier Almlid og mener man kan diskutere om penger kan hentes fra finansieringen av totalforsvaret.

Ikke aktuelt

Regjeringen har derimot ingen planer om å gjeninnføre fritak for merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester.

– Merverdiavgiften finansierer velferdsstaten og fungerer best når varer og tjenester har samme avgiftssats. Fritak gjør systemet mer komplisert og dyrere å administrere og kan føre til uheldige tilpasninger, sier statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet til NTB.

Hun viser til Thorvik-utvalget som i 2022 foreslo å fjerne fritaket – til mye kritikk fra medieforskere og -bransjen. Medieforsker Tellef Raabe ved Norges Handelshøyskole (NHH) mente at utvalget ikke forsto mediesektoren.

– Omfanget av særordninger, som fritak og reduserte satser, bør derfor begrenses, sier statssekretæren i Finansdepartementet.

Reitan mener at pressen har en sentral og viktig rolle i demokratiet, men viser til at staten bidrar til nyhetsproduksjon blant annet gjennom mediestøtten.

Politisk uenighet

Men ikke alle politikerne er enige med regjeringen her. Fremskrittspartiet støtter NHO og LO i oppfordringen sin.

– Frp ønsker også å lette avgiftstrykket på mediebransjen og vil at momsfritaket for nyhetsmedier skal være plattformnøytral, sier stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp).

Partiet hennes satt i regjering da det i 2016 ble innført momsfritak for alle mediene – før det ble fjernet igjen av Støre-regjeringen i 2023.

Det synes Hjemdal er uheldig. Hun tror momsfritaket er positivt for både brukerne og mediemangfoldet.

– Vi mener det er viktig å ivareta prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord.

(©NTB)