Nederlag for staten: Norsk sokkel er omfattet av EØS-avtalen, slår Efta-domstolen fast
Norsk sokkel er omfattet av EØS-avtalen, slår Efta-domstolen fast i en kjennelse torsdag. Det kan få store konsekvenser.
Politikk: Norge har i årevis ment at sokkelen ikke er omfattet av EØS-avtalen. Men nå slår altså Efta-domstolen fast det motsatte.
Domstolen viser til at EØS-avtalen allerede er gjeldende for sokkelen i EUs medlemsland.
Energi og Klima omtaler dommen som historisk og skriver at den kan sette viktig presedens for andre saker der EU-regler overstyrer norske regler.
– Denne dommen, som er en rådgivende uttalelse, er krystallklar i sine konklusjoner, og kommer i alle tilfeller til å få store konsekvenser for tolkningen av EØS-avtalens geografiske virkeområde for blant annet energivirksomhet, sier EØS-ekspert og jussprofessor ved UiO, Catherine Banet, til nettstedet.
– Dette er en sak Bellona har jobbet for i over 15 år, sier daglig leder og tidligere Venstre-politiker Sveinung Rotevatn i en pressemelding.
Han mener dommen innebærer at Norge nå må innlemme EUs forordning om nullutslippsteknologi (NZIA) i EØS-avtalen.
Et krav i forordningen, omtalt som EUs viktigste verktøy for å få til grønn omstilling i industrien, er at oljeselskapene utvikler lagringskapasitet for CO2 på sokkelen innen 2030. EUs mål er lagre som er store nok til å romme 50 millioner tonn CO2 i 2030 og opptil 450 millioner tonn i 2050.
Offshore Norge har vært kritisk til NZIA fordi kostnadene veltes over på oljeselskapene.
– Avgjørelsen til Efta-domstolen er riktignok rådgivende. Men det er Høyesterett selv som ha bedt om den, og dersom de ser bort fra Efta-domstolens syn, vil det skape en dyp krise i forholdet vårt til EU, sier Rotevatn.
Staten har på sin side ment at EØS ikke gjelder på norsk sokkel. Dermed utviklet saken seg til et prinsippspørsmål om EØS-retten.
I dommen slår Efta-domstolen altså fast at Norge ikke kan gjøre unntak for sokkelen.
– Utøvelsen av en virksomhet som finner sted på en kontinentalsokkel som er underlagt kyststatens eksklusive rettigheter, faller inn under EØS-avtalens virkeområde, heter det i dommen.
Dommen kan derfor leses som et stort nederlag for regjeringen.
Advokat Jenny Wiig, som representerer de to klimasøksmålene, mener Efta-dommen er direkte relevant.
– Dommen bekrefter at plan- og prosjektdirektivet gjelder på sokkelen. Ingen av direktivene er korrekt gjennomført i norsk rett for petroleumsvirksomhet eller havbunnsmineralvirksomhet, sier hun til Energi og klima.
– Vi er kjempefornøyd, sier advokat Karianne Rettedal, som leder juridisk avdeling i Styrke, og påpeker at saken nå skal tilbake til behandling i Høyesterett.
Men det vil være vanskelig for Høyesterett å gå utenom Efta-domstolen i denne saken, mener hun.
Miljøstiftelsen Bellona mener dommen er en historisk seier som vil få store konsekvenser for norsk klimapolitikk og CO2-lagring.
Avgjørelsen i Efta-domstolen er en del av dommen i saken to innleide arbeidere anla mot bemanningsbyrået Saga Subsea i fjor. De krevde å få samme lønn som fast ansatte og viste til EØS-reglene.
Den kan også få betydning for to klimasøksmål – klimasaken til Greenpeace og Natur og Ungdom som skal opp for Høyesterett, og saken om havbunnsmineraler som Verdens naturfond (WWF) har anlagt, som går for Borgarting lagmannsmannsrett.
Også Forbundet Styrke jubler for å ha fått gjennomslag i Efta-domstolen.
(©NTB)








